hits

Oida...

Var å leste litt blogger og på denne: http://marieknutsen.blogg.no/ fant jeg denne:

http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/montgomery-and-aasberg-depression-rating-scale-madrs-3271.html

Jeg tenkte at det kunne jo være interessant og se... Fikk 39 i poengsum - Alvorlig depresjon. Alvorlig depresjon der innleggelse må vurderes. Innleggelse må også vurderes ved lavere sumskåre dersom skåren på suicidalitet er 4 eller høyere.
Hmm... nå tok jeg testen selv, og er jo langt fra noen fagperson, men ja, jeg overdrev overhodet ikke. Satt heller lavere hvis jeg var usikker. Ligger på rundt 4 på nesten alle. Noen over og noen under.

Jeg vet ikke helt hva det betyr.

Jeg gikk over svarene mine en gang til, for jeg har d jo ikke så ille tenker jeg. Eller kanskje? Var jo bare i går da jeg tenkte og virkelig vurderte å legge meg selv inn på Gaustad. Tenker ofte varme tanker om hvite vegger og myke madrasser. Meget mulig jeg er gal. Det er bare det at det er så bråkete i hodet mitt. Det er akkurat som om det er en haug med folk der inne som skriker høyt til hverandre, hele tiden. Bare at det er ikke helt slik. For det er et stille bråk. Det er vanskelig å forklare, men det er veldig forstyrrende. Det er også mye bevegelse oppi der. Som om alle disse skrikende folkene driver å tramper rundt og frem og tilbake i et voldsomt tempo. Det er krusseduller, whitenoise og mørke. Jeg vil bare ha litt stillhet, en pause. STOPP! Hvis jeg ikke allerede var gal, så blir jeg iallefall det av hodet mitt. Det er så vondt med dette kaoset oppi der. Jeg har lyst til å skrike, gråte, kaste opp, dunke hodet hardt i veggen, noe, alt, hva som helst! Jeg vil bare at det skal slutte. Jeg vil være i fred.

 

I'm not okey . . .

 



musicnodes

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv