hits

Rart humør

Jeg har ikke sovet spesielt godt inatt. Brukte litt for lang tid på å sovne, våknet noen timer senere etter noe jeg er sikker på må ha vært et mareritt. Jeg husker ofte det jeg drømmer, men ikke den. Jeg husker da følelsen. Jeg ville bare gråte og skrike. Nå har jeg jo besøke av min fantastiske venninne denne helgen, så å sitte å stortute ved siden av henne i sengen, var ikke en reell mulighet. Jeg bestemte meg for å prøve å sove igjen. Etter litt frustrasjon var jeg så sliten at jeg nok en gang sovnet. Igjen hadde jeg mareritt. Dette husker jeg da, var en mann som var helt insane. Og siden meg og min venninne visste om hemmeligheten hans, skulle han ta oss. Jeg tror vi jobbet sammen, jeg vet ikke.
Uansett, jeg har altså tilbragt natten med å løpe fra en veldig gal mann som prøvde å servere oss menneskekjøtt, brutt meg ut av en fryser faktisk flere ganger, skreket, grått og vært livredd. Jeg har også hengt utenfor et stup. En slitsom natt med andre ord. Jeg våknet siste gang i elleve-tiden. Våknet med en dyp tristhet inni meg. Følte meg utstlitt, men bestemte meg for å stå opp og ta en lang dusj. Det hjalp litt, men den ekle følelsen er der enda. Det er akkurat som et slags tomt mørke. Det verker og vrenger alt av innvoller, samtidig som det gjør meg helt likegyldig. Jeg vil skrike og gråte, men jeg har ikke noe å gi. Jeg aner ikke hva som skjer. Jeg er redd det har skjedd noe. At noen har gjort noe, at noen er skadet eller værre, eller at noen har sviktet meg. Jeg aner ikke. Noe er galt.

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv