hits

Sometimes I feel like screaming

Jeg trenger å ikke være på facebook. Du er der. Du dukker opp rett som det er. Enten du er på chatten eller gjør noe som havner i news feeden. Nå er du der igjen. Både på chatten og i news feeden. To ganger på news feeden til å med. Slitsoooomt. Jeg vil ikke se navnet ditt. Jeg blir alltid så uvel. Jet vet ikke helt hvorfor, herregud du har jo ikke gjort noe galt. Jeg bare vil ikke se det. for du har ikke gjort så mye riktig heller.

Uansett. Jobb var ok. Alt er ok. Jeg er ikke.
Jeg kjenner uroen komme snikende tilbake. Den starter opp i brystet, som en virvel av kruseduller. Så vokser den, sprer seg til den når huden. Prikker igjennom huden. Nervene er står på høykant utenfor kroppen. Inni er det bare mørke. Tykt, seigt, hardt mørke. Det fyller hele kroppen. Fyller hver celle. Presser i hodet. Gjennomsyrer tankene mine og følelsene mine. Jeg vil ikke at det skal gå så langt igjen. Nå gikk ting så fint!
Jeg blir så motløs. Slutter nesten å puste.

Jeg har byttet fastlege idag da. Det gjelder fra 01.02. Så etter det må jeg bestille legetime. For å fjerne en føflekk, få en henvisning og ja, veit ikke. Noe. I need some fixing.
6 dager til terapi. Trodde jeg kunne klare meg alene i to uker. Tydeligvis ikke. Faen. Jeg har ikke råd, rett å slett. Jeg vet at jeg kan få noen andre betale, og jeg får jo mye hjelp, men det føles ikke helt riktig. Jeg får dårlig samvittighet av det. Hater å spørre om det. Det er mine problemer. Mitt ansvar. Det burde gå av mine penger...

Hva skulle jeg si? Snakkes, tror jeg.

Ny dag imorgen. Lørdag. Jobb. Blir bra. Joda, det gjør det. Ordner seg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv