hits

Blurry

Jeg klarer ikke se klart. Synet mitt er helt blurry... Hva er det som skjer? Jeg er ikke svimmel, jeg har ikke vondt i hodet eller i ynene. Det er bare uklart. Jeg har ikke noe p ye, hverken yevipp eller noe annet. Klarer bare ikke fokusere blikket. Det er litt ekkelt...

Ellers har det vrt en rar dag. En dag i gamle vonde vaner? Eller bare en liten pause? Det er aldri lett si fr dagen etterp. Jeg tror bare det er en pause. En pause fordi jeg begynner bli redd igjen. Fordi jeg kjenner p presset og forventningene som knytter seg i magen. De leker doktor knute, jeg kjenner det. S jeg m leke doktor knute jeg ogs. Knyte opp uten delegge noe. Prve en mte, og s en annen. Det gr, det er bare det at jeg trenger litt tid, og da m jeg ta en pause. En pust i bakken hvor jeg kan rmme fra alt og alle. Bli sittende alene p rommet. Gjemme meg under dyna og bare slippe litt.
Innen klokka var ni ikveld, hadde jeg ikke utvekslet et eneste ord med noen. Noen hadde ringt, men jeg orket ikke snakke, s tok den ikke. Svarte ikke p meldinger heller. Hadde bare mer enn nok med meg selv. Det var ikke fr i nitiden, som sagt, da jeg trengte hjelp til pne et glass med fetaost jeg pnet munnen. Like etter ringte pappa, jeg ventet p at maten min skulle bli ferdig og var ikke p rommet mitt, s jeg tok den. Er glad han ringer i ny og ne for sjekke inn. Jeg er ikke alltid like flink til ringe han. Jeg er ikke alltid spesielt flink til ringe noen egentlig. I perioder.

Hmm.. N er synet mitt bedre igjen. Fortsatt en del blurry, men klarer iallefall fokusere litt igjen. Jeg ser p en serie som har gtt p tv3. Ikke egentlig hrt om den, bare fant den ved en tilfeldighet p tv3play. "Det blir bedre" - heter den. Den er litt fin. Anbefales. Tas opp en del tabu-temaer.

Imorgen er det terapi. Det blir bra..! Kjenner det absolutt er p tide igjen n. To uker er for lenge. Faktisk. Jeg m bare innse det, jeg skjnner det n. Jeg trenger mer hjelp enn jeg vil gi meg selv. Jeg er ikke like happy nr jeg kommer dit n, som jeg har vrt. Ikke like sterk heller. Snn er det da. Etterp er det kaffe med Han. Hvis Han kommer. Gruer meg, men tror det blir ok. S er det forelesning. Det blir en bra dag. Jeg tror det alts. Hper det.

Sommerfuglen min er borte n. Jeg vurderer tegne en ny. Ikke fordi jeg har kuttetrang, for det har jeg ikke, men jeg finner litt inspirasjon i det likevel. Vet ikke. Syns det burde vre en p armen min. Opp arret. Merker at psyken min svikter litt ikveld. Tror jeg bare kobler bort igjen. Fles tryggest.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv