hits

TerapiTorsdag

Jeg våknet idagmorges, så på klokken (den var ca 9), tenkte nei, snudde meg og sovnet igjen. Fortsatte med dette et par ganger til før klokken var tolv. Jeg ville ikke stå opp. Tenkte nei til dagen. Så satte jeg meg opp. "Dette er destruktiv oppførsel." Det var sant, jeg hadde obligatorisk forelesning kvart på tre, og terapi etterpå. "Du kan ikke bare gi opp og resignere, ikke dagen etter 1 mnd angstfri!" Det var sant det også. Hva skulle vel den måneden bety hvis jeg bare skulle gjemme meg nå? "Ta deg sammen." Så det gjorde jeg. Jeg dusjet, spiste frokost og dro på skolen. Null angst og helt ok humør. Tittet innom en butikk mellom skole og terapi. Kjøpte en søt topp. Terapitimen var fin. Ble litt trist. Snakket om ensomheten jeg har båret på i så mange år nå... Om hvor inderlig jeg vil folk skal vite, se meg, forstå... Og hvor vanskelig det samtidig er å snakke med noen. Tenker å kanskje skrive et innlegg om dette senere. Ensomhet, oppmerksomhet og tabu.

Etter terapi dro jeg og shoppet "litt" til. To gensere og ett par sko.  Fint. Nå skal jeg (så snart badet blir ledig), pusse tenner og krype til køys. Prøve å få noe ut av dagen før jobb imorgen. Prøve å være litt lur, hente meg inn litt igjen skolemessig. Flink.

2 kommentarer

mylifeishardtoday

02.02.2012 kl.23:35

Så flink du var som tok tak i deg selv i dag vennen <3

Virkelig stolt! <3

Ikke minst supert at dere snakket om følelsene rundt ensomhet, oppmerksomhet osv <3 Det er godt å få det ut, godt å få snakket med noen. <3

Lykke til i morgen! Stå på ! <3

T

03.02.2012 kl.03:24

mylifeishardtoday: Takk kjære deg, betyr så mye!

Ja, det hjelper virkelig. Merker utrolig fremgang på det året jeg har gått der. Det koster, masse, når legen ikke tror deg. Men til gjengjeld så slipper man ventetid, og det er faktisk helsa det er snak om, det er verdt det!

Håper du får en bra dag imorgen! <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv