hits

Why am I not sleeping?!

Såeh. Da ligger jeg her. Under dyna i sengen. Etter å ha sett i taket og på månen og på øyelokkene mine i halvannen time ga jeg opp. Så andre episode av Lilyhammer på nrk.no, trodde jeg skulle bli trøttere av det. Er igrunnen ganske trøtt, faktisk. Det var jo derfor jeg la meg. Bare at søvnen er liksom ikke her. Akkurat som om det ikke er nok. Noen andre har den. Eller kanskje ingen. Kanskje den ligger i stua, eller i en annen seng. Den er ikke her. Det er klart.
Ikke vil jeg ta sovepille heller. De funker så dårlig. Jeg sovner jo, men sover ikke godt. Kanskje jeg skal gå til legen å prøve å få tak i noen nye. Legen ja. Det var sant. Jeg har ny lege nå. Fra igår. Burde vel bestille en time da. Håper hun som skulle vært med sist, som sa hun skulle være med, kan bli med. Jeg er redd for å gå alene. Går jeg alene skal jeg fjerne en føflekk. Ikke stort mer tror jeg. Blæ.

Jeg er så trøtt! Det er bare det at når jeg ligger helt rolig og har lukket øynene, så blir kroppen min gal. Det er sant. Uroen blir spinnvill. Hjertet banker så hardt som...vel, hardt! Skikkelig hardt! Hele kroppen dunker av bankingen. Så starter surret. Surret oppi hodet. Tenker på alt mulig slags. I kveld har ikke surret vært snilt med meg. Det har tatt opp temaer jeg ikke liker. Ting jeg tydeligvis bør ta opp neste terapitime. Til onsdag. "Jude Law" blant annet, har vært der. Så da klarte jeg ikke ligge slik jeg pleier å sove lenger. Klarte ikke ligge med ansiktet inntil veggen. Øynene kunne heller ikke være lukket. Nå jeg åpnet dem så sluttet surringen. Iallefall om han. Det ble mye roligere, og hjertebanken roet seg også. Det var godt. Det er rart at man kan få skikkelig hodeverk av at sitt eget hjerte banker. Snodig fenomen gitt. Jah. Veit ikke jeg. Vurderer sovepille likevel. Dette blir liksom så slitsomt. Vil ikke ødelegge humøret mitt..!

Kanskje jeg skal sove med bamse igjen. Det hørtes kanskje insane barnslig ut, men kanskje jeg føler meg trygg igjen da. Jeg vet ikke. Jeg var innom Kremmerhuset idag. Kanskje Uglen kan passe på meg:

Er fin da...

En ting som er fint med at det er så kaldt ute er at man kan sette vannflasken i vinduskarmen, med vinduet såvidt på gløtt, og så holder den seg kald. Nesten kaldere enn i kjøleskapet. Det er ikke så aller værst faktisk.

2 kommentarer

Den_flinke_jenta

04.02.2012 kl.00:02

Det er utrolig slitsomt å ikke få sove. Det vet jeg alt om selv... Og det med sovemedisin er heller ingen lur ting å bli avhengig av. Selv har jeg fått noen "innsovningstabletter" av legen, men benytter meg kun av dem de gangene jeg vet at jeg trenger søvnen for å he nok energi til dagen etterpå. Det er ikke sterke greierne, men føler at jeg sovner lettere ved å ta de (litt psykisk også kanskje). Men nå snakker jeg om 20 tabletter som jeg har i 4-6 måneder. Så det er absolut ingen vane ;)

Og du; å fjerne en føflekk har jeg gjort flere ganger. Det er ikke vondt i det hele tatt! Men gjør som meg; IKKE se på når de gjør det..!!

Svar: Haha, nei tror ikke jeg har vært inne i kikket i ditt hode. Men tror nok at vi ofte har like tanker ;) Og veldig hyggelig å høre (nok en gang) at du setter sånn pris på det jeg skriver. Det varmer veldig :)

Ja, det er nok det at vi må bli flinkere til å finne riktig balansegang for når vi skal fokuser ekstra positivt, og når vi liksom kan tillate oss å tenke litt mindre positivt. Akkurat som du også sier. Og det er gogt å høre at du tenker slikt også, da vet jeg at jeg er alene. *sammen er vi sterkere*

Ingenting er rotete, bare tankene våre til tider ;) ;)

Jepsi; vi går for en god helg. Så benytt alle muligheter for å oppleve noe "nytt" denne helga! *Fordi vi fortjener det*

T

05.02.2012 kl.23:05

Den_flinke_jenta: Jah, søvn og meg har et veldig komplisert forhold gitt... Er det noe jeg ikke skjønner meg på, så er det vel søvn! Hehe... Nei er ikke veldig fan av sovemedisiner, men noen ganger er det nødvendig, om ikke for annet enn å bryte en vond sirkel...

Fjernet en føflekk selv, for mange år siden, er ikke redd for det, bruker det egentlig mest som unnskyldning hvis jeg ikke klarer å snakke med legen om det jeg egentlig skal ;) Må ha en "rømningsvei"...

Nei, du er aldri alene! Ikke nøl med å si ifra hvis det er noe jeg kan gjøre, eller hvis du bare vil snakke... <3

Vondt å lese om spiseforstyrrelsen din, og at du har så vondt for å snakke om(/tenke på) det. Skjønner det er vanskelig og syns du er så modig som klarer å skrive om det! Støtter deg uansett <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv