urobat

Jeg gjorde den tabben at jeg begynte å tenke. Tankene fløt og surret rundt. Jeg tenkte på gutter, på sex, og på meg. Jeg tenkte på ekser, på korte flørter, på de som aldri ble og de som aldri skulle vært, og selvfølgelig på Jude Law. Nå hørtes det kanskje ut som jeg har vært borti gudoghverman. Det har jeg altså ikke. Skal vel innrømme at tallet mitt kanskje er noe høyere enn det burde vært, og jeg skal ikke si jeg har vært dypt forelsket i alle. Nei, jeg er nok ingen uskyldig pike, og har langt fra alltid hatt de reneste motiver. Noen ganger er sex bare sex, noen ganger er det noe helt annet.

Før hendelsen med Jude Law hadde jeg hatt fire kjærester. Noen litt mer seriøse enn andre, men de hadde alle betydd en del, og de var de eneste jeg hadde hatt sex med. Jeg hadde aldri hatt sex med noen jeg ikke kjente, ikke noen jeg ikke hadde blitt sammen med. Det forandret seg drastisk. Jeg følte meg så skitten. Så ubeskrivelig skitten. Ingenting betydde stort lenger. Han hadde bevist for meg hvor liten, ubetydelig og hvor lite verdt jeg var. Alle de grusomme tankene jeg noensinne hadde hatt om meg selv, beviste han for meg den natten. Hundre prosent ærlig, jeg er fortsatt ikke helt sikker på at han ikke hadde rett. Det var så mye jeg burde gjort annerledes den kvelden. Så mye...

Jeg fortjener ikke kjærlighet. Jeg fortjener ikke at noen er glad i meg, behandler meg bra. Jeg er ødelagt og skitten. Jeg hadde mistenkt det før, JL beviste det for meg den natten. Det var nå min realitet. Jeg drakk en del på den tiden. Var ute en god del. Jeg vet ikke hva jeg så etter, jeg fant det iallefall ikke. Eller kanskje var det akkurat det jeg gjorde. Kanskje jeg fant bekreftelse på det jeg følte om meg selv. Sex og følelser hang ikke sammen lenger. Det gikk ikke. Jeg hooket opp med gutter jeg ikke kjente spesielt godt, med gutter jeg ikke brydde meg om overhodet. Jeg var forelsket i en fyr, eller iallefall ganske interessert. Så hadde vi sex, da var det ingen følelser der lenger. Jeg lagde en avtale med han, en fuckfriends avtale. Jeg kunne ikke mer, taklet det ikke. Jeg husker han sov hos meg. Jeg våknet opp så fort han kom nær meg. Gråt flere ganger. Jeg var krass mot han. Streng. I needed my space. Det gikk fort galt, for mange grunner. Vi var ikke på samme sted, for å si det sånn.
Det var en fyr. En jeg har kjent i årevis. En jeg aldri hadde trodd jeg skulle så mye som flørte med. Ikke misforstå, han er kjekk og en fantastisk fyr, jeg har bare kjent han så lenge. Nesten hele livet. Så lenge jeg kan huske. Han har virkelig passet på meg oppigjennom årene. Jeg hadde ikke sett han på noen år, så var han plutselig på fest i leiligheten min. Vi endte jo opp til sengs sammen, selvfølgelig. Vi kan kalle ham Høst, selv om dette skjedde om sommeren. Bare fordi det passer. Høst og jeg ble enige om at dette ble vår lille hemmelighet, for mange felles bekjente. Senere samme sommer var han der igjen, på fest i leiligheten min. Det skjedde igjen. Vi hadde en tiltrekning jeg på forhånd aldri kunne gjettet. Det var en fin natt. Vi snakket. Han sa vi måtte gjøre dette i edru tilstand en gang også. Jeg syns det hørtes ut som en bra idè. Gøy det, liksom. Så sa han noe sånn som: "De sier at tredje gang betyr følelser." Kort fortalt snakket jeg ikke med han etter at jeg dro på jobb morgenen etter.

Jeg har mange sånne historier. Altfor mange. Så fort sex kom på banen, forsvant interessen min, og så fort følelser kom, forsvant jeg. Jeg kunne bare ikke takle det. Det tok meg så lang tid å bygge opp, så mye strev å prøve å rette opp. Jeg er langt fra der enda. Jeg har fortsatt ikke et sunt forhold til hverken se eller følelser. Selv over fire år etter. Det er helt sprøtt. Men, er det egentlig så rart..?

Del 1, er forresten her...