hits

Tirsdag eller noe

Dette er en rar dag. Eller egentlig ikke. Den er egentlig helt normal. Våkner og vet jeg ikke skal på skolen. Sover litt lenger, så står jeg opp. Pusler litt på pc'n, skriver oppgave, spiser og dusjer...osv...

Vet ikke. Bare tankene mine. Jeg tenkte at jeg ikke burde leve lenger. Ikke misforstå, har ingen planer om noe slikt. Jeg bare tenkte det. Det er en relativt logisk tanke, for meg. Jeg føler meg bare så overflødig. Det er ingen mening i at jeg er her. Jeg har ingen mening. Jeg er ikke interessert i å bruke resten av livet mitt, dagene mine, på å jobbe. Jeg har heller ikke spesielt lyst å studere. Jeg vil heller absolutt ikke bruke resten av dagene til å sitte å gjøre ingenting. Poenget mitt er vel noe sånt som at jeg ikke vil noe, heller ikke ingenting. Jeg er bare ikke interessert i dette livet. Jeg har heller ikke lyst å gjøre noe sånn som å dra til ettelleranna sted å hjelpe folk i nød, eller noe av den typen.

Jeg ser ingen mening. Jeg ser ingen mening i noe som helst. Hvorfor i all verden er jeg her? Jeg er ikke egentlig så ekstensiell som det kanskje høres ut som. Jeg bare, vet ikke. Jeg er sliten og overflødig. Jeg har ingen mening og da er det innmari vanskelig å fortsette. Det er ikke det at jeg har det så fælt, for det har jeg ikke. Det er bare så frustrerende når jeg egentlig ikke vil noe. Når jeg ikke vil være her.

 

Dette er ikke skrevet for å bekymre noen, jeg måtte bare skrive ned tankene mine. Det er faktisk ingenting å bekymre seg for, jeg kommer ikke til å gjøre noe. Jeg bare. Noe. Ingenting. Dette er en av de tingene jeg gjerne vil snakke om, men ikke vil snakke med noen om. Jeg bare, ja, måtte få det litt ut av hodet.
Baksiden av å studere og lese om motivasjon og forventing om mestring og slikt. Når man ikke har noe selv. Av noen av delene. Dramaqueen at your service. Forvirrede tanker i et rotete hode. Sånn er det nå.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv