hits

Angsnatt, men godkjent

Den hodepinen vil ikke gi seg. Igår hadde jeg fått noe verk i øyet, og det gjorde så vondt..! Jeg var på jobb og visste virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg satt meg inne på kjøla og slo av lyset. Det føltes som om jeg holdt på å bli blind på det høyre øyet. Ikke en direkte koselig opplevelse. Heldigvis fikk jeg tak i noen øyedråper på apoteket, bare saltvann, og det hjalp en del. Synet var tilbake til normalen og hodepinen trakk seg iallefall litt tilbake.
Den er ikke akkurat borte. Det er helt insane vondt faktisk, vil ikke gi seg. Når jeg skulle gå fra skolen idag fikk jeg et slags anfall eller hva man skal si. Det gjorde helt ukontrollerbart vondt. Presset var så enormt at jeg måtte presse hardt tilbake for å lette det nok til at jeg kunne puste. Det varte heldigvis ikke lenge. Selv om det enda nå fortsatt er ganske intenst, så kan jeg iallefall leve med det... Det skremte meg noen sekunder der altså...
Nå sitter jeg med en iskald klut over pannen, bare for å numme litt. Jeg har en til i frysen, hvis jeg skulle våkne inatt og trenge det.

Bortsett fra denne utrolige hodepinen, så har det vært en bra dag. Jeg fikk godkjent den muntlige høringen så det var jo en stor lettelse. Jeg var i forelesningen, selv om jeg ikke fikk noe som helst ut av den, og var en liten tur på city med ei fra klassen etterpå. Så dro jeg hjem og skulle egentlig gjøre noe fornuftig, men det har jeg rett å slett ikke klart. Jaja, ingenting som var død eller liv idag uansett.

Imorgen er det terapi igjen. Det blir greit. Hadde en fryktelig natt, så passer fint. Våknet utallige ganger med en voldsom panikkangst. Gispet etter luft, med et hjerte som tok helt av i brystet. Heldigvis så sovnet jeg ganske kjapt igjen. Må ha hatt noen innmari slitsomme drømmer. Jeg husker ingenting av dem, noe som er svært ulikt meg, men jeg husker at det var så forferdelig, og at angsten ikke ville slippe taket. Har aldri hatt en så intens angstnatt før. Litt skremmende, skal jeg være ærlig.

Håper den rolige kvelden har hjulpet og at natten inatt går bedre. Nå er det iallefall lights out her.

Én kommentar

Reflect me -

01.03.2012 kl.07:18

Sv: Det er fint å høre at kommentarene blir satt pris på :) Jeg leser ikke en spesiell sjanger, men leser jeg for nytelsens skyld, faller jeg ofte på krim og krigsdrama. Romaner er definitivt det som går igjen. Takk, du!

Uff, høres litt skummelt ut o: Forhåpentligvis går det over..

Håper du får noe ut av terapien i dag, så får du nyte den første vårdagen i år :)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv