hits

I drømmenes verden

Jeg sovnet heldigvis til slutt. Jeg drømte heldigvis ikke noe vondt. Jeg bare dreiv å styrte noe innmari. Stress, stress, stress. Var egentlig nesten deilig å våkne, selv etter bare noen få timers søvn.

Jeg drømmer veldig mye som jeg husker. Jeg drømmer gode, vonde, stressende, slitsomme, vanskelige, absurde, uforståelige, ubrukelige, morsomme, klare, rare ... ja, egentlig alle mulige slags drømmer. Jeg pleier å si at jeg drømmer som et lite barn. Selvfølgelig er ikke alle drømmene barnedrømmer (selvom det fort blir mange drømmer om drager, borger, slott og kaptein Sabeltann), men det jeg mener er at de er så livlige og klare. Jeg husker dem ofte veldig godt, i detalj, og det er akkurat som om jeg faktisk har opplevd det. Noen av drømmene mine tar "fantasi" til et nytt nivå, mens andre er så realistiske at jeg må sjekke om det faktisk var en drøm i det hele tatt.

Jeg tror på at man bearbeider ting i drømmene sine. Jeg tror de kan skjule våre innerste ønsker, men jeg tror langt fra dette er "regelen". Jeg vil ikke ha drømmene mine analysert fordi jeg er livredd for at noen skal finne ut hvor gal jeg egentlig er. Likevel lurer jeg stadig på hva drømmene mine egentlig betyr, hva de prøver å fortelle meg.

Hva er det jeg så gjerne vil si til meg selv?

2 kommentarer

Brian

04.03.2012 kl.14:16

Tusen takk for komplimentet i forrige kommentar; det varmet.

Men for å forsøke å besvare spørsmålet du stiller deg selv, drømmer mennesker mye selv om langt ifra alle har like klare drømmer som du og husker dem like godt - i løpet av livet vil et vanlig menneske drømme i gjennomsnitt 104.390 drømmer, ifølge en dokumentar som gikk på TV. Og kanskje jeg tar feil, men spør du meg, tror jeg at grunnen til at du drømmer så mye er at jeg får inntrykk av at du har et veldig rikt følelsesliv som du ikke får realisert i hverdagens kjas og mas, enten det er snakk om studiene, på jobben, eller i sosial sammenheng.

Derfor tror jeg at alt det du innerst inne egentlig ville ha gjort og sagt, blir liggende og slumre i underbevisstheten din, og først kommer til uttrykk i drømmenes verden gjennom fargerike og klare drømmer, der det ikke finnes noen grenser for hva man kan drømme; drømmenes verden er farget av frihet. Når man leser bloggen din, er det ikke tvil om at du er flink til å beskrive følelsene dine og flink til å skrive generelt, så hvis du en dag skulle bestemme deg for å skrive en bok, tror jeg den kunne bli langt mer interessant enn det dagens norske forfattere setter på papiret. Poenget er at ikke alle er A4-mennesker selv om man av praktiske grunner må leve et slags A4-liv, og du minner meg litt om en nabo jeg hadde da jeg bodde på hybel - hun danset ballett, og var ellers svært utadvendt. Følgelig tror jeg hun fikk realisert følelsene sine på den måten, og skulle jeg gi deg et forsiktig råd, ville jeg råde deg til å begynne med skuespill/teater som hobby, sang/musikk, eller andre ting der du i trygge omgivelser kunne avspeile følelsene dine i det du holdt på med.

Apropos drømmer - man kan også tjene penger på drømmer; noen dager før den legendariske Champions League-finalen i 1999 hadde jeg en klar drøm om kampen, der jeg drømte resultatet og i hvilket minutt det første målet ble scoret. Selv om jeg bommet litt i andre deler av drømmen, stemte både sluttresultat og minuttet da det stod 0-1, så jeg tjente noen hundre kroner der. En annen gang drømte jeg om en hel tippekupong, men vant ingenting. Drømmer om Lotto-tall har jeg også hatt, med varierende evne til å se inn i fremtiden, dog uten at jeg har spilt. Pluss mange drømmer om sangidéer. Derfor kan det være greit å ha tilgang til penn og papir i nærheten av sengen; skulle du noengang drømme om en lottorekke som gir noen titalls millioner i gevinst, ville det være greit å ta vare på en slik sjanse - ønsker deg iallfall lykke til, og håper du får en fortsatt fin dag. :)

T

07.03.2012 kl.13:43

Brian: Det er bra, for jeg mente det virkelig..!

Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver. Noen ganger lurer jeg nesten på om du kan se meg, eller om du har vært inne i hodet mitt.

Rart hvordan fremmede kan forstå så mye mer enn venner man har hatt siden barnehagen...

Det kan hørtes riktig ut for meg. Jeg kjenner ofte på følelsen av at jeg aldri får vært meg selv fult ut. At det aldri er tid, selv om jeg har "fritid". Ja, jeg lever et veldig A4 liv utvendig, men inni meg er det særdeles lite som er A4. Det er crash der...

En av mine største drømmer da jeg var yngre var faktisk å bli forfatter, den svant hen med så mye annet etterhvert som realiteten viste seg. Jeg drev faktisk litt med både teater og musikk da jeg var en del yngre, problemet var bare at jeg hadde spesielt lite talent for noen av delene. Hehe... Men jeg kan så absolutt tro på at jeg burde gi den skapende/kunstneriske/artistiske/hvaennduvilkalledet -delen av meg litt mer spillerom.

Utrolig historie! Det hender jeg er sanndrømt, men har aldri drømt om noe slikt...

Tusen hjertelig takk, og det samme til deg!

Gleder meg til nytt kapittel i boken din :)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv