hits

Drømmetyding og vinter

Nå er det vinter igjen gitt. Tro om jeg fikk sjokk når jeg gikk ut døra og det snødde! Det var jo det jeg hadde venta på, og det var bare såvidt, men likevel. Jeg var ikke forberedt og altfor tynnkledd. Som vanlig måtte jeg løpe til banen og hadde ingen tid til å opp å ta på varmere klær, det fikk bare stå til. Jeg kom til terapitimen, litt kald, men i tide.

Samtalen idag handlet om drømmene mine, spesielt den ene. Herregud jeg hater å snakke om det. Den drømmen var så sår og vond og fin...

- Jeg skrev egentlig ned drømmen her, men jeg tok den bort. Jeg klarer ikke.
Var nok å snakke om den idag. Den er så innmari privat og personlig..! -

Vi drev iallefall og snakket om og tydet denne drømmen. For meg er den så klar og konkret at det ikke akkurat er stort og tyde. Jeg vet hvorfor jeg drømte om det; fordi det er noe jeg tenker mye på. Det er ingenting med den som er uklart eller diffust eller noe som helst. Den er så tydelig at den nesten skriker.
Terapeuten min skjønte jo det, men hun mente det lå mere bak, under, og flere betydninger og meninger. Jeg kan sikkert være enig, og det kan godt være det var det også, men helt ærlig; who cares?!
Jeg er i et litt trassig og litt hissig humør nå. Litt fordi hun hele tiden skal vri alt jeg sier inn på at jeg må "ta vare på meg selv" og "si noe støttende til meg selv" og slikt. Joda, det er sikkert fint og flott det.
Men HVORDAN?!
Så sier hun jeg ikke må gjøre det så dramatisk, at jeg enda er ung, har masse tid og ikke må snakke som jeg er 40. Når hun sier det, blir jeg ca 4 år inni meg; Jeg gidder ikke.
Hun vrir på setningene mine, bytter ut litt ord her og der så betydningen blir en ganske annen: -Jeg gidder ikke rette på henne.
Hun spør hva som skjer med meg: -Jeg svarer vet ikke.
Hun sier jeg ikke må si så mye vet ikke: Jeg trekker på skuldrene.
Så tenker jeg meg om og svarer at jeg syns det er ubehagelig å snakke om det, at jeg aldri gjør det, ikke med noen, og at det er vanskelig.
Hun sier vi ikke må snakke om det, at hun ikke vil innvadere eller pirke for mye.
Jeg sier at det var meg som tok det opp, og at jeg tror jeg burde snakke om det.

Det ble bare feil. Det er vanskelig.

Tema vi snakket om er dramatisk for meg. Det er enten eller. Det er liv og død.
Jeg skjønner hvis hun ikke skjønner det, men for meg handler om å ha en mening  i livet, en plass i verden.
Uten det, så er det faktisk ingen vits å være her.
Så enkelt og så dramatisk er det faktisk. Nei, jeg gjør det ikke dramatisk. Det er det. For meg...

Jeg trenger noe mer konkret å forholde meg til. Jeg er drittlei av følelser og analysering av følelser. Jeg trenger "løp en runde rundt huset," eller "Skriv denne setningnen 100 ganger" -type oppgaver. Jeg tror faktisk jeg er mer enn bevisst nok på følelsene og tankene mine. Jeg har mye mer innsikt enn de fleste om alt som foregår i underbevisstheten min. Let's face it, jeg er rimelig bevisst meg selv.
Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre med det.

Blablabla



Jeg er møkklei av å snakke. Samtidig er det noen å snakke med jeg savner mest av alt. Forståelse...

6 kommentarer

Mr.Red

07.03.2012 kl.13:49

For meg så høres det ut som du burde bytte terapeut, det er nemlig sånn at ikke alle passer sammen, altså pasient/terapeut forhold og da er kanskje løsningen å finne en annen som man kommer bedre overens med.

Andre terapeuter jobber veldig forskjellig, psykologi og psykiatri er så enormt stort, metodikken forandrer seg fra person til person.

Jeg liker svært dårlig å snakke om problemene mine som jeg har hatt over halve livet mitt, men kognitiv terapi var det som helt klart fungerte for meg. Kjenner meg nemlig veldig igjen i det du skriver, og gjennom det tenker jeg at det kanskje kan være noe for deg også?

Hvis du trenger noen å snakke med, når som helst, så er jeg her.

- Mr. Red

Brian

07.03.2012 kl.15:08

Med tanke på det du skriver i bloggen din har du fullstendig rett i at du har god innsikt i hva som foregår inni deg, men du vet - folk som elsker å analysere, vil finne en dypere mening i alt, enten det er snakk om en gammel hippie som vil finne karmaen i gulroten han har kjøpt på KIWI, kunstkritikere som beundrer fargeklatten en 2-åring kunne ha malt, eller terapauter og andre bedrevitere.

Så kanskje det kunne være en idé å begynne som sin egen sjef i sitt eget liv som et tillegg til terapi, og hvis du har lyst til å få en konkret oppgave, kan jeg komme med et forsiktig forslag: Ta et blankt papirark, og skriv ned alt du ønsker deg eller vil oppnå, punkt for punkt. Uten å analysere eller gå rundt i ring, bare skriv ned eksakt hva du ønsker deg. Hvis du vil ha en bil, kan du for eksempel skrive "Jeg ønsker meg en bil" uten å tenke på forurensningen, miljøkravene eller årsavgiften.

Neste skritt er å finne ut hvordan man skal få oppfylt ønsket, og her er det bare å slippe fantasien løs, og skrive ned absolutt alle løsninger man kommer på, uansett hvor sprø og usannsynlige de måtte virke. Vil man ha en ny bil, finnes det et utall løsninger på hvordan man kan få oppfylt ønsket. Og etter hvert som man ser nærmere på forslagene, vil man se at noen passer bedre enn andre - disse vurderer man nærmere, og til slutt vil man sitte igjen med minst to realistiske, gjennomførbare idéer om hvordan man skal få oppfylt ønsket; disse kan man så prøve ut, eller vente med det hvis man ikke er klar for det enda - men uansett hjelper det å ha løsningene skrevet svart på hvitt; det gir selvtillit. Tankegangen bak er at ethvert menneske kjenner seg selv best, og en rockegitarist bør være sin egen sjef uten å måtte spørre manageren om råd om hvordan han skal stemme gitaren i løpet av en konsert.

Dette var et forsiktig forslag fra min side, så ikke bli sur på meg om dette høres vilt ut eller ikke passer for deg, men det er iallfall slik jeg selv har ordnet livet mitt - på godt og vondt; jeg lever i et fabelaktig kaos sett utenfra, men samtidig har jeg ro i sjelen min fordi jeg stoler på meg selv. Ellers har Mr. Red rett i at det kanskje ville hjelpe om du byttet terapeut; det kan være greit å ha noen å snakke med i tillegg om man ønsker det. Men den som kjenner deg aller best tror jeg er du selv. Håper ellers at du får en fin kveld, og lykke til videre med studiene og livet for øvrig.

madde85

07.03.2012 kl.15:12

enig

Brian

07.03.2012 kl.22:04

Skrev den forrige kommentaren min før jeg fikk lest svarkommentaren din som du la i et annet innlegg om drømmer, ellers hadde jeg lagt ved et smilefjes :) som vanlig, men var redd for at du var i dårlig humør, og ville jage meg med en kjevle, kjøttøks, eller et annet kjøkkenredskap om jeg skrev noe feil. ;)

Forslaget med papirarket var bare én idé til noe konkret man kanskje kunne gjøre, men jeg har naturligvis også mange andre forslag; du som har så fargerike drømmer klarer sikkert også å finne på noe. Vil man for eksempel gjøre noe nytt, kan man hver dag gjøre noe man aldri har gjort før.

Vil man spre glede, kan man smile til pensjonister man møter på gaten og ønske dem en fin dag; noen kommer muligens til å huske dette resten av året. Vil man lære å se verden gjennom en kameralinse, kan man kjøpe en speilrefleks og begynne å ta uvanlige fotografier. Vil man få bedre selvtillit i forhold til speilbildet sitt, kan man starte dagen med å stille seg foran speilet, og si: "Jeg elsker deg. Fordi du er meg selv." Vil man ha bedre selvtillit i forhold til kroppen, kan man lære seg massasje, enten sammen med andre, eller alene. Vil man åpne for litt humor i hverdagen uten å ta seg selv så høytidelig, kan man inngå et humoristisk veddemål med noen man kjenner. Vil man utfordre seg selv og vennene sine, kan man finne på noen riktig morsomme oppgaver når man spiller Flasketuten Peker På på neste nachspiel. Vil man gjøre en god gjerning og hjelpe andre, kan man ta opp kampen mot faklene som butikker setter ut på gaten, da de er livsfarlige for folk som ikke kan se og bare har en blindestokk å orientere seg med. Vil man gi livet en tenkepause og filosofere litt, har noen av byens kirkegårder mye inspirasjon å by på. Vil man overraske fremtidens mennesker, kan man skrive et brev til tipp-tipp-tipp-oldebarna sine, og håpe at de en dag finner det. Vil man tenke dypt, kan man se på stjernene å nattehimmelen, og spørre seg hva som egentlig finnes utenfor universet vårt. Eller man kan gjøre tusen andre ting man kanskje ikke har gjort før.

Det er bare å være litt kreativ, for det finnes utallige konkrete ting man kan gjøre for å fargelegge sitt eget liv med fantasiens farger... :)

T

09.03.2012 kl.14:12

Mr.Red: Kanskje... Jeg har tenkt på det, men samtidig så liker jeg henne og føler jeg får noe ut av å være der de aller fleste gangene. Vurderer å ha en til i tillegg. Men jeg vet ikke. Er noe med tanken på å måtte begynne helt på nytt med en helt ny person som gjør meg ganske sliten og motløs.

Har hørt flere som er veldig fornøyd med kognitiv terapi, og det var faktisk det jeg prøvde å få til når jeg snakket med legen for over et år siden, men han var ikke så interessert da...

Helt ærlig vet jeg ikke hvor jeg skal begynne... Prosessen er så vanskelig.

Tusen takk, kan være jeg benytter meg av det en dag... Og samme for deg, forresten, hvis du skulle føle for å prate litt.

Hvordan er ting med deg om dagen? Savner bloggen din...

T

09.03.2012 kl.20:39

Brian: Først må jeg bare si: hahaha! Skal så absolutt begynne å sjekke karmaen til gulrøttene på kiwi ;) Elsker den humoristiske undertonen i kommentarene dine, de får meg stadig til å smile :)

Jeg har faktisk en perm med ønsker, drømmer, mål, inspirasjon og litt diverse. Jeg startet den i min forrige skikkelige depresjonsperiode, som en måte å finne litt verdi i livet. Nå hadde jeg helt glemt den bort, så tror absolutt jeg skal ta frem den igjen! Takk for at du minnet meg på det.

Jeg har som jeg også svarte Mr.Red, vurdert å bytte terapeut. Det er bare så mye styr, og jeg liker henne faktisk msteparten av tiden. Tror kanskje jeg må ta litt mer ansvar selv, og utfordre henne der jeg ikke er enig, istedenfor å bare nikke og smile. Jeg har gjort det nok her i livet egentlig, it gets me nowhere... Får se hva jeg gjør, enda ikke helt ferdig med prosessen der...

En ting, du må slutte å tro jeg skal bli sur på deg, for det blir jeg ikke :) Da skal jeg iallefall si ifra, så det trenger du ikke bekymre deg for!

Å smile til fremmede på gaten er en av mine favoritt"hobbyer". Jeg har lært meg å finne en liten glede i de overraskede blikkene og forsinkede smilene jeg (iallefall noenganger) får tilbake. Ellers må jeg jo også le av dem som er så bitre på livet at de ikke kan smile tilbake. De har problemer de...

Takk for mange gode råd og konkrete tips, de er absolutt inne i vurderingsboksen, så får vi se hva jeg gjør med det alt.

Hjertelig takk for gode ønsker, ønsker deg bare godt tilbake.

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv