hits

Take the wheel

Jeg vet ikke helt hvordan jeg har det om dagen. Alt er så opp og ned og frem og tilbake. Det er alt og/eller ingenting. Jeg klarer ikke helt å følge med i mitt eget hode. Tankene raser av gårde og kroppen går litt av seg selv. Jeg henger etter meg selv. Jeg sitter i passasjersete og ser livet fyke forbi. Jeg aner ikke hvem som styrer, eller hvor jeg styres hen. Det er litt godt å ikke ha kontroll over seg selv. Samtidig er det ganske skremmende. Jeg vet jeg nok burde ta meg sammen og ta over rattet, men jeg tror ikke jeg klarer helt enda. Kanskje har jeg ikke engang lyst.

Jeg har gjort en del ting som ikke alltid har vært like gjennomtenkt iløpet av mine år. Helt ærlig hadde jeg nok gjort alt igjen. Ja, det er et under at ting har gått så bra som de har gjort så langt. Jeg fortsetter og utfordre sjebnen. Ikke i like stor grad som før, men det hender.

Tankene mine er så avgårde at jeg bare får med meg halvparten.
Jeg aner ikke hvor jeg vil, ikke generelt og ikke med dette innlegget. Sjokk, I know...

Én kommentar

fragileme

18.03.2012 kl.12:47

Det er veldig slitsomt å ha det sånn! Man klarer liksom ikke å få tak på tankene, og alt er bare noe surr. Det kan være litt skremmende også, når alt er som du beskriver. Når du faktisk ikke har kontroll og bare føler at du henger etter. Men prøv likevel å holde noen fingre på rattet selv og da vennen, for vil ikke at bilen skal kjøre utenfor! Selv om det føles vanskelig å ha kontroll over noe nå, så prøv å hvertfall ha et lite øye med ;)! Du er viktig, og en dag skal du ha kommet deg helt tilbake forran rattet- det er jeg sikker på <3

jeg tror også at alle må gjennom sine "mindre smarte" ting i løpet av livet. Kanskje ikke de lureste valgene man tar, men man lærer jo så lenge man lever!

Pass på deg selv nåda vennen <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv