hits

Smiiiiiiiiiil

Jeg er så flink til å late som at det er helt latterlig.
Jeg svarer "fint" på impuls eller instinkt hver gang noen spør hvordan jeg har det. Tragisk, er det. Jeg har det jo ikke bra. Skal jeg være ærlig, så er det langt fra...det er faktisk veldig langt andre veien, dessverre. Jeg er helt borte.

Jeg gjør det jeg må, det jeg har sagt jeg skal. Helt ærlig så bare later jeg som. Jeg er så flink til det at det nesten er en spøk.
Inni meg er alt helt tomt, jeg gråter og blør, men alt alle ser er smilet mitt.

Faen, jeg er lei..! Møkklei.

Jeg er usynlig. Jeg vet det er meg som gjør meg slik, men det skulle ikke vært så innmari enkelt......!

4 kommentarer

Sun Ming Il

01.04.2012 kl.22:42

你不要笑,如果你不想嗎?畢竟,生活是沒有那麼嚴重,人們不得不笑,除非打咯咯叫的母雞華爾茲,進入房間後,把生命的一半一瓶的斯米爾諾夫。無論如何,我希望你得到一個不錯的春天,希望它在中國的一些話沒關係,因為它是1四月今天。 ;)

Brian

02.04.2012 kl.03:24

Beklager at jeg ikke klarte å finne på noe mer kreativt i anledning 1. april enn et innlegg på kinesisk signert en viss herr S.M.IL, men har vært så sliten i det siste at selv ikke fjorten hoppende delfiner kunne muntre meg opp. Etter å ha lest et utall blogger de siste ukene - den ene mer rørende enn den andre - om selvmordsønsker, angst, selvskading, spiseforstyrrelser, dype depresjoner og andre ting der mestparten av dette direkte eller indirekte er forårsaket av mobbing, er det ikke tvil om noe må gjøres, men hva...?

Poenget er at grunnen til at så mange ikke føler seg vel i samfunnet vi lever i, er at til tross for at PC-ene vi bruker idag er en smule mer teknologisk avanserte enn kommunikasjonsmidlene man brukte for 300 år tilbake, lever vi fortsatt på steinalderstadiet psykologisk sett; vi lever i et dømmende samfunn der "alle dømmer alle", noe som gir seg utslag i dømmingen av hakkekyllingene i mobbing på skoler, dømming av vekt, utseende eller klær; baksnakking av dem som faller utenfor "den etablerte kretsen", medienes dømming og uthenging av personer (eksempelvis Tore Tønne, som tok livet av seg på grunn av dette), dømming i debatter på nettet (som VG Debatt); det skal lite til før gribbene kaster seg over en, og dummer man seg ut i fylla, tar det sekunder før en eller annen tar opp mobilkameraet, og legger ut opptaket på YouTube slik at dette blir behørig kommentert - og man blir dømt og gjort til latter av 50.000 ukjente personer fra hele verden uten å kunne si et pip til svar. For ikke å snakke om alle jentene som ser seg selv i speilet, og effektivt dømmer seg selv før de tar frem barberbladet.

Greit nok - man trenger vann, brød, et sted å bo, men hva med dømmingen: Trenger man den? Må man på liv og død baksnakke andre, dømme utseendet eller oppførselen deres; må mobbing finne sted? Nei - grunnen til at dette skjer, er ren og skjær egoisme og dumhet - den samme egoismen som får folk til å hyle på forbud som rammer andre enn en selv. Samtidig er dette en form for primitiv egoisme som slår begge veier - den som dømmer, blir selv dømt på den ene eller andre måten; ingen som er med på leken slipper unna - det blir en ond sirkel man ikke kommer ut av.

Derfor er spørsmålet: Hva skal man gjøre...? Selv har jeg tenkt på en ekstra fridag - en dag da man selv ikke blir dømt, og heller ikke maser med å dømme andre. En dag man kan slappe av fra alt vrøvlet om kropp og utseende, en dag uten baksnakking og mobbing, en dag uten selvskading eller dømming av speilbildet, en dag uten overfladiske smil eller falske roller; en ærlig dag da man kan puste ut. Skulle ønske folk var modne nok til å la alle dager være slik, men siden man ikke er kommet så langt, kan én dag i uken være en begynnelse, og jeg foreslår at alle mandager blir en dømmefri dag. Hva synes du om idéen...?

Reflect me -

02.04.2012 kl.10:08

Håper du finner veien tilbake..forøvrig ønsker jeg deg en god påske. Håper det fine været setter et smil på fjeset ditt :)

Brian

03.04.2012 kl.01:33

Ellers beklager jeg også at jeg ikke har kunnet muntre deg opp i det siste, men håper du forstår at livet mitt heller ikke er så enkelt.

Når det gjelder det du skriver her - om uekte smil og fastlåste roller, er det jo ingen grunn til å ta alt så voldsomt høytidelig, og jeg skulle tro at mange du treffer på jobben ikke ville ta seg nær av at jenta i kassen på Meny (hvis det er der du jobber...) også er et menneskelig vesen, så i stedet for å smile et kunstig smil og opplyse at det hele koster 47 kroner og 50 øre, kunne man bare slå øynene ned, og forsiktig spørre: "Har du lyst til å si noe som kan muntre meg litt opp? Jeg er så trist idag."

Hvis man ser bort fra gamle surpomper som veiver med stokken og mumler "ungdommen nå til dags" hver gang de får øye på noen under 75, tror jeg ikke folk flest hadde tatt dette ille opp; vi er jo alle levende mennesker, og det må da være lov til å si noe annet enn de vanlige, overfladiske klisjéene uten at verden går under av den grunn; litt vennlig ærlighet er ingenting å være redd for - selv i dagens samfunn.

Alternativt kan man stille seg opp på Karl Johan uten det obligatoriske pappkruset, og spørre: "Døøø, har'u et ekte smil til overs...?" :)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv