hits

In general...

Himmelen er nydelig n. Faktisk helt perfekt. Det er skumring, litt mrkere. Himmelen er mrkebl og jeg kan akkurat se siste skjr av solen bak fjellene. Det er kommet en stjerne. Den lyser klart og tydelig. Flott er det.



Ja, s snn er det. Tenkte jeg skulle komme med en litt generell oppdatering. En som ikke er kryptisk eller et emosjonelt utbrudd fra bunnen av flaska.

Om dagen gr det tungt. Jeg er ferdig etter en fin tid i praksis, det er trist men snn er det.
Eksamenstid str for dr og det er en del oppgaver som skal skrives og finpusses og diverse. Det ordner seg, tenker jeg.
I morgen er det siste time i terapi. Jeg har helt rlig tenkt lyve meg gjennom den ogs, slik at det gr s smertefritt og enkelt som mulig. Smile pent, og slikt.
Rundt meg skjer det masse, som alltid er det bde positive og negative ting. Livet og omstendighetene er egentlig helt normale.

Inni meg er det ikke like lett. Jeg fler meg helt forferdelig om dagen. Jeg sliter virkelig. Selv etter idag, som igrunn har vrt en veldig fin og produktiv dag s er det vondt. Jeg vet ikke hvorfor, og det gjr det ikke lettere. Problemet er at det er vondt vre i live. Det er en intens smerte inni meg som forflger meg dag ut og dag inn. Den sliter meg helt ut og river sjelen min i filler. Tankene er ikke akkurat glansbilder om dagen. Jeg m vel rlig innrmme at det hender at tankene mine stikker mot vann og piller og andre "utveier". Det er ikke noe bekymre seg over, jeg skal ikke gjre noe drastisk. Likevel er det ikke bra at disse tankene har begynt snike seg tilbake...

S, hva gjr jeg med det? Jeg prver, s hardt jeg kan. Jeg str som regel opp, jeg puster og setter den ene foten foran den andre. Jeg prver prate, selv om jeg ikke eier ordene. Jeg sier det; at jeg ikke klarer si det. Jeg fortellerat det er vondt, ikke fordi livet mitt er flt (for det er det absolutt ikke), men fordi psyken min syns det er smertefult vre i live.
Konkret s skal jeg ringe legen imorgen. Jeg skal bestille time og min venninne skal bli med meg. Kanskje jeg kan f noe hjelp. Kanskje er det noen som kan gi meg ordene, sprket jeg s sterkt nsker, men mangler. Det er et enormt mrkt hull der ordene skulle vrt, eller kanskje gleden.

Atferd er sprk, sies det. Det jeg gjr (og ikke gjr) betyr noe. Det er slik jeg kommuniserer nr jeg ikke har ordene.

N tar jeg kvelden tenker jeg. Skal prve skrive litt oftere igjen, men trr ikke love noe.
Hper alle dere ste, kjre, har det bra der ute, vit at jeg tenker p dere!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv