hits

It looks like lonely today

Jeg orker ikke. Hodet mitt er bare tomt idag. Eller fult. Uansett så funker det ikke. Jeg hører på pusten min. Det får holde.

Mobilen min piper. Den har gjort det en del idag. Jeg makter ikke svare. Jeg har så intenst snakkebehov i dag, at jeg klarer det ikke. Det er en sånn logikk som jeg skjønner at ikke er så lett å forstå. For meg gir det mening. Det er sånn at de dagene jeg virkelig trenger å snakke, så klarer jeg ikke si noenting, delvis fordi jeg er redd for å si for mye, men mest fordi jeg ikke vet hva jeg skal si. Dessuten er det bedre å ta hensyn. For jeg vet at folk egentlig ikke vil høre det. Det passer fint, for jeg vil ikke egentlig si det.

Jeg er flink å skriver istedenfor da. Jeg kunne kuttet, eller andre ting. Jeg har holdt kniven et par ganger allerede, men jeg vil ikke, så jeg har latt være. Det er som om jeg lever i sirup. Alle bevegelsene er seige og tunge, alt henger litt igjen. Det går så sakte, så uendelig sakte, for timene plutselig er forbi. Det er mulig jeg tar et valg i dag, et valg som er særdeles uheldig og kan ende ganske kjipt. Jeg blir kvalm av å tenke på det, jeg vil ikke slutte, jeg vil ikke ikke få det til..! Jeg bare føler meg totalt maktesløs i dag. Hvem skulle tro skole skulle være så vanskelig?
Savner samboeren min. Hun hadde gitt meg en klem å satt meg i arbeid. Jeg trenger det nå.

Jeg føler meg helt alene, fordi jeg velger å være det. Jeg mener ikke å velge alle sammen bort, det er bare det at jeg ikke orker. Dessuten har jeg ikke dusjet i dag. Jeg føler meg ekkel. Ekkel og forkastelig. Faen at jeg ikke bare gjør noe med det.

I dag er jeg utenfor. Verden er et annet sted.

3 kommentarer

Brian

13.05.2012 kl.22:16

Ja, ja, håper det iallfall ordner seg med oppgaven. Og unnskyld hvis jeg kanskje høres ut som Napoleons fortapte kalkun, men er det bare tilfeldig, eller er det en grunn til at du ikke har svart på noen av kommentarene mine de siste to månedene...?

Etter alle oppmuntringene jeg skrev til deg i mars skjønner du antagelig at jeg ikke er av den selvhøytidelige typen som tror at verdens og grevlingenes undergang er nær hvis ikke svaret kommer fortere enn Dolly rekker å kverke Donald, men sant å si er jeg blitt en smule usikker på om du fortsatt vil at jeg skal kommentere bloggen din - det er derfor jeg skriver så sjeldent her nå for tiden; jeg forstår deg godt når du skriver at du "ikke orker".

På den annen side hadde både kunst- og musikkhistorien sett annerledes ut med den innstillingen; bare tenk deg Edvard Munch som, like før han skal male sitt første maleri, ombestemmer seg og blir blåbærplukker på heltid. Fordi han ikke orker. Eller Beatles, som etter å ha fått platekontrakt dukker opp i studio og skal spille inn "Love Me Do", blir avbrutt av George som slår fast at han skal bruke resten av livet til å meditere. John er enig, og mener at livet er så meningsløst at det ikke er noen mening i å leve, Ringo stormer ut av døra og bruker trommestikkene som slagvåpen mot en gullsmed og blir arrestert for ran, mens Paul like så godt avslutter livet sitt i et franskprodusert tau.

Eller tenk deg huleboeren som skal til å finne opp hjulet. Hva er vitsen, tenker han, og legger seg til å sove. Med det resultat at siden heller ingen andre orket å gjøre dette, ville vi fortsatt jaget mammuter i stedet for å handle på REMA og folk ville ha risset inn bloggene sine i veggene i steinhuler. Facebook ville ha bestått av folk som skrek til hverandre over store avstander og skrøt av hvor mange dyr de hadde klart å knerte, og i stedet for å bruke penger på atomvåpen hadde nord-koreanerne kost seg rundt ildstedet, fortalt historier og vært frie mennesker.

Å orke eller å ikke orke, det er spørsmålet, med alle fordeler og ulemper det fører med seg. Sorry at jeg spør, men orker du å svare på denne kommentaren...? :)

Ha uansett en fortsatt fin vår, og lykke til videre.

T

13.05.2012 kl.23:20

Brian: Bare så det er sagt, så er det ikke bare deg jeg ikke har svart, det er ikke noe personlig, og så du slipper å lure på det mer, kan vi ikke gjøre en avtale, om at hvis jeg plutselig skulle få noe imot deg og kommentarene dine, så sier jeg heller ifra? :)

Tingen som var med de tidligere kommentarene var at da var jeg kun inne å skrev, før jeg gikk ut igjen. Jeg hadde ikke stort mer å gi til bloggen enn akkurat de setningne jeg fikk publisert. Derfor ga jeg meg selv en litt "blanke ark"-start nå, når jeg faktisk er her inne igjen. Jeg har lest alle kommentarene, men helt ærlig, så hadde jeg ikke svar på alt. Jeg skal prøve å bli flinkere til å svare, jeg lover at jeg skal prøve!

Å orke eller ikke orke ja, det er virkelig spørsmålet... Jeg har aldri sagt jeg ikke er lat, selv om det faktisk ikke er så mye latskap som det kan virke som... Forunderlig.

Hvordan går det forresten med bokskrivingen, jeg venter spent på kap. 3. Har lest både det første og det andre flere ganger, så vet du det :)

Ps, sidenote: kanskje vi hadde vært better off hvis vi fortsatt bodde i huler og ingen hadde funnet opp hverken hjul eller rema? ;)

Brian

15.05.2012 kl.00:29

Tusen takk for kommentar tilbake - skal skrive mer senere, men akkurat nå føles hodet rimelig tomt og tungt etter atter en kort natts søvn, og tankene flyter omtrent like smidig som superlimet Ole Brumm spiste da han i halvsøvne trodde han tok frem honningkrukken, men i stedet satte til livs et produkt fra limavdelingen på Jernia. :)

Med tanke på søvn og pillekuren du går på nå, brukte også jeg sovepiller for noen år siden, men ulempen med piller/søvnmedisiner er at de ikke gir noen garanti for søvn; våkner man uten å ha sovet "ferdig", kan man risikere å måtte gå rundt som en zombie resten av dagen. Så selv om jeg fortsatt har store, store søvnproblemer, har jeg funnet ut at kroppen etter beste evne forsøker å ordne opp på egen hånd - og medisiner kan svekke helsen enda mer, så de eneste pillene jeg har bruk for, er fluortabletter for tannhelsens skyld.

Egentlig er det temmelig sprøtt, men da jeg forrige tirsdag feiret fødselsdagen min, var det også tre år siden min siste forkjølelse, og i de tre årene som har gått siden begynnelsen av mai 2009, har jeg ikke vært forkjølet eller hatt influensa en eneste gang; mon tro om forholdet mitt til medisiner har noe å si her? Sivilisasjonen har mange gunstige sider, men det spørs om dagens mennesker ikke har fjernet seg for langt fra naturen - forfedrene våre som uten en tråd jaget villsvin i steinalderen kunne lært oss både det ene og det andre om psykisk helse; skulle tro at de var mindre stresset enn folk som står i køen på REMA like før ølsalget stenger... ;)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv