hits

Melankolsk

Jeg er deprimert om dagen. Snnhvisikkeduharmerketdet. Jeg orker ikke, vil ikke, bryr meg ikke. Jeg snakker med minst mulig, og blir ikke med p noe. Er ikke s interessert i noe som helst. Jeg gjemmer meg bort. Isolerer meg igjen. Solen mobber meg. Alts, jeg liker det fine vret, varmen og solen, men jeg klarer ikke nyte det. Jeg tenker at det hadde vrt fint sette seg ut i sola, bade litt, g i parken, kanskje grille litt. Men, jeg gjr det ikke. Da m jeg jo ut, vre sosial. Derfor virker solen "mot sin hensikt", den sniker seg inn gjennom gardinsprekkene og minner meg p hvor lite jeg klarer.
Jeg fr meg bare ikke til gjre noe.

Jeg ser meg selv i speilet. Det er ikke meg som ser tilbake. Jeg ser eldre og yngre ut p en gang - sliten og srbar, full av erfaring men likevel naiv. ynene mine er s bl. Melankolien er s inderlig til stede.

Flelsene inni meg er som et gapende sort hull. Jeg grter lydlse trer igjen og igjen.

Jeg klarer ikke dette alene. Likevel er det vanskelig be om hjelp. Enda vrre er det faktisk ta imot hjelp. Uoverkommelig, muligens. S jeg svper meg inn i dyna og ensomhetens trygghet, stirrer tomt fremfor meg og venter p at noen skal se meg.

2 kommentarer

Den_flinke_jenta

28.05.2012 kl.19:27

Skjnner det s altfor godt. Det er desverre en vanskelig og tff tid. Samt se at "alle andre" er s sosiale n hjelper jo ikke stort.. MEN husk at du er ikke alene!

St p jenta <3

Svar: S hyggelig sagt av deg! Tusen takk :)

Ja, det er vanskelig og tft snakke om det snn i detaljer. En ting er innrmme at jeg har bulimi, men en annen ting er g i detaljer om hva som "skjer" nr jeg holder p... Og nr jeg har hatt det spass lenge uten vge snakke om det gjr det jo heller ikke stort enklere..

Men n er jeg i alle fall kommet et STORT skritt videre p veien!!

Klem <3

T

29.05.2012 kl.01:04

Den_flinke_jenta: Nei, heldigvis er jeg ikke s alene som jeg fler meg. Det er godt bli minnet p det <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv