hits

How to save a life

"Man skal ikke trenge vise sin verdi ved klare ting. Det er nok at du er du<3"

lig takk.

Dette var en del av en kommentar jeg fikk i gr. Fra nydelige fragileme.
Jeg har det ikke bra om dagen. Jeg fler meg srdeles verdils, fordi jeg fr ikke til noenting. Jeg fler at jeg svikter alle som er glad i meg. Jeg klarer ingenting, jeg fullfrer ingenting, og vrst av alt; jeg klarer ikke vre glad. Jeg vet det bekymrer dem, og jeg vet de vil mitt beste. Det siste jeg vili verden er gjre mine nrmeste vondt. Jeg er redd jeg ikke er verdig deres, eller noens, kjrlighet og omtanke.
Den kommentaren, den gjorde s godt. Jeg satt grt da jeg leste den, og leste den igjen og igjen.
Den reddet meg igr, og jeg ville bare si det.

On another note (pling!): Vknet i natt. 04:49. Panikken var skyhy. Angsten skrek i hver eneste nerve. Jeg aner ikke hvorfor. Kan ikke huske ha drmt noe som skulle tilsi at det var s flt. Jeg spratt opp fra sofaen (ja for jeg sovnet her i natt igjen), virret rundt fr jeg s p klokka og inns at jeg ikke var i fare.
Det har skjedd fr, heldigvis ikke s ofte, men det hender. Det er en grusom opplevelse. Heldigvis var jeg trtt og sovnet igjen. Jeg er stresset om dagen, snn, hvis det ikke er tydelig liksom. Ogs er jeg rdvill. Det fles som om alt er "up in the air". Det er livskrise og alt er usikkert. Hvorfor er det slik hver sommer?
Usikkerheten lager klumper i halsen min, uroligheter i magen, hodepine og setter nervene i hyspenn. Au.


Eksamensinnlevering imorgen. Jeg har en del finpuss og greier igjen. Klarer ikke begynne. Takler ikke vre p face, tror nesten jeg m slette hele klassen derifra. Det er bare fult av statuser og bilder av ferdige oppgaver. Aaangst. Ogs er det noen som snakker til meg, noen av de flotte menneskene som faktisk gr i klassen min. De har merket at jeg er borte, og de lurer p hvordan det gr. Jeg klarer ikke svare dem, det er s vanskelig skulle fortelle disse nydelige som ser meg, at det ikke gr bra. At jeg ikke er en del av gleden deres. At jeg er i min verden med mrke, vondt, angst og depresjon, mens de er et annet sted der det er siste innspurt fr sommerferie, sol, varme og fellesskap. Det er dette fellesskapet jeg s inderlig skulle vrt en del av, men jeg er bare s utenfor. Det er ikke deres skyld, de prver, de inkluderer meg og bygger broer. Jeg er bare for sliten til krysse dem. Jeg er ikke frisk nok.

Men, og dette er et svrt viktig men, jeg har hp om at jeg en dag kanskje kan vre det.
Dere gir meg hp...

n kommentar

fragileme

01.06.2012 kl.21:27

Nydelige du<3

Jeg er gla for at jeg kunne vre med gjre dagen din litt bedre! Og jeg mente virkelig det jeg sa!

Du fortjener bare ha det bra vennen<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv