hits

Nightmare

Jeg hadde som tidligere nevnt mareritt i natt. Det var helt for jvlig. Jeg vknet mange ganger, men jeg klarte ikke vkne nok til komme meg ut av det. Jeg har grtt, skreket, "tossed and turned" og vrt iskald i hele natt. N klarer jeg ikke f det ut av hodet. Det var s ekkelt. S forferdelig brutalt og grusomt.

Jeg er hjemme med familien min. S fikk jegen melding der det str at jeg m svare, hvis ikke kommer en av oss til dd. Jeg skjnner ingenting, nummeret er blokkert. Jeg begynner frst le litt halvnervst. Er dette en spk? S ser jeg bort p ssteren min som har en rd prikk p seg. En slik en som du ser p film, nr noen sikter p deg. Det gikk brtt opp for meg at dette var ingen sjanse ta, s jeg svarte. Alle hylte og la seg ned p gulvet, slik at vi var trygge. Det gikk ikke lenge fr jeg fikk en ny melding, om at jeg mtte sende en mms med bilde av rommet jeg var i, hvis ikke kom noen jeg kjente til dd. Jeg svarte ikke med det frste. Tenkte at dette gidder jeg faen meg ikke vre med p. Familien min og meg hadde flyttet oss til et sted i huset vi var trygge. Ikke mange minuttene senere fikk jeg en mms med bilde av tre drer. Det var drene til rommene av tre av vennene mine. Teksten under ld "Dette er en lek, men ingen spk". Jeg hylte. Pappa s meldingen og vi bestemte at vi mtte ringe politiet. Vi rakk ikke gjre noen ting fr det tikket inn en ny melding. "Vi sparer vennene dine til litt senere. Vi fr se hvor langt du lar meg g. N sitter jeg i bilen min. Hvis ikke du svarer meg innen fem minutter s kjrer jeg p en du kjenner." Jeg hadde bare sinne inni meg. "Hvemer det du tror du er?Hva faen er det du vil? Hold deg til helvete unna alle jeg kjenner." Det var kanskje ikke den mest taktiske meldingen sende. Jeg fikk raskt svar: "Her er det meg som stiller sprsml og krav. Du har gjre som jeg sier. Minuttene tikker. Jeg kan allerede se henne. Straks er hun pkjrt om du ikke sender den mms'n." Jeg kastet mobilen hardt i veggen. Ikke faen. Jeg var ikke med p denne leken. Jeg ringte politiet "112, er det ikke?" Jeg tastet feil to ganger fr jeg endelig fikk ringt. Jeg lnte pappas mobil, jeg ante ikke om denne psykoen fulgte med p min mobil, og jeg var lei av at han skulle ha overtaket. En hyggelig mann svarte med en gang, jeg fikk forklart han saken, og han sa at dette selvflgelig var prioritert, de skulle sjekke opp hvem som sendte disse meldingene med en gang. Vi satt og ventet mens han prvde. Det var tydeligvis ikke lett, for han mtte f hjelp av en annen. Vi satt i stillhet og ventet. Plutselig fikk jeg en ny melding, fra ei venninne av meg. "Herregud! Hanne har akkurat blitt pkjrt! Hun er dd!" Hanne var ei jeg hadde gtt i paralellklasse med for mange r siden, hun hadde visstnok vrt ute og mtt p venninnen min, de hadde snakket sammen og s hadde en bil kommet i en vill fart opp p fortauet og kjrt henne rett ned. Straks fikk jeg en ny melding. Det var fra det blokkerte nummeret igjen. "N har jeg akkurat kjrt over henne. Det var s deilig kjenne beina hennes knuse under bilen min. Venninnen din br passe seg, hun er neste." Jeg mtte kaste opp. Jeg tror jeg gjorde det og. Jeg skrek inn i telefonen til politiet. Jeg leste opp meldingene. Det var tydelig at de ikke helt visste hvordan de skulle takle situasjonen, men de ropte ut en mange ting til hverandre. Jeg fikk beskjed om at de hadde sendt ut patruljer som skulle passe p venninnen min, familien min og meg. Alle var satt p saken og jobbet p spreng for finne ut av dette her. Litt etterp sa han at de hadde funnet nummeret, det var 1900 nummeropplysningen. Det kunne vre hvem som helst som jobbet der. De skulle fortsette underske saken, men det var ikke noe mer de kunne gjre der og da. De skulle ringe meg opp igjen hvis de fant ut av noe.

Jeg mtte bare svare denne syke jvelen fra nummeropplysningen. Politiet fant ikke ut av stort, men vi var iallefall trygge s lenge de fortsatte passe p, og s lenge jeg fortsatte svare p meldingene fra det blokkerte nummeret. Han mtte ligge lavt n, siden politiet var etter han. Han sa det til meg. Han sa at s lenge jeg gjorde det jeg fikk beskjed om, s var det greit, men hvis jeg ignorerte han igjen s kom jeg til angre, for da ga han faen i politiet. Dette fortsatte kjempelenge, med grusomme meldinger med detaljer om alle han hadde drept tidligere, og detaljerte beskrivelser av hvordan han skulle drepe de jeg var glad i hvis jeg ikke gjorde som han sa. Jeg var konstant livredd og turte ikke gjre noe annet enn det han ba om. Om nettene vknet han meg og ringte til meg. Jeg fikk ikke lov legge p, s jeg mtte bare hre p hvordan han skulle torturere vennene mine. Han lo hver gang jeg hikstet, skrek eller grt.

Ilpet av dette marerittet vknet jeg som sagt mange ganger, men jeg kom meg ikke ut av svnen godt nok til st opp, jeg bare falt tilbake i svn igjen, til det samme grusomme marerittet. Dette er absolutt noe av det vrste jeg har drmt i mitt liv. I dag klarer jeg ikke ta telefonen eller svare p meldinger. Jeg fr panikk hver gang den lager lyd, jeg sjekker hvem det er, men klarer ikke f meg til ta den. Jeg er fortsatt kvalm og anspent. Selv om jeg vet at det bare var en drm, om enn grusom, s sitter den fortsatt i meg. Hva ihelvete har ftt meg til drmme snn?! Jeg vet jo det ikke har skjedd, men jeg kan likevel enda hre stemmen og latteren hans i hodet mitt. Hva faen skjer??!

5 kommentarer

Brian

05.06.2012 kl.02:35

Spr du meg, burde du virkelig tenke p realisere flelsene dine i en eller annen form for kunst, for det virker som om underbevisstheten din lever sitt eget liv i nattetimene; m rlig innrmme at jeg er imponert over at du er i stand til huske en drm s detaljert flere timer etter at du vknet. Og nr du skriver at du vknet flere ganger, hres det nesten utrolig ut at du fortsatte drmme den samme drmmen - med mindre du da ikke drmte at du vknet; iflge National Geographic vil et vanlig menneske ha i gjennomsnitt 104.390 drmmer, noe som tilsvarer flere drmmer i lpet av en natt, og vkner man for alvor, er drmmen over, noe som er vemodig nr man har hatt en deilig drm, da man vet at man aldri vil drmme den igjen.

Forresten - hvis dialogene du skriver, er ordrett gjengitt av det du husker av drmmen, har du en evne mange forfattere og manusskribenter ville ha ofret mye for ha; dette her kunne ha dannet grunnlaget for en skrekknovelle eller vrt en del av en grsserfilm. Dessuten m du ogs huske p at flere viktige oppfinnelser er blitt til som flge av drmmer - blant annet symaskinen.

S i stedet for la deg skremme av en slik drm, vil det kanskje ikke vre s dumt se det hele fra en praktisk synsvinkel, og bruke drmmene konstruktivt; skriv dem ned, og du har ferdige ider du kan bruke senere om du skulle begynner skrive eller eventuelt jobbe med film. En annen ting som ogs kan vre til nytte, er lre seg ta kontrollen over drmmene, og lre pvirke dem; tross alt er en drm bare noe som finner sted i ens eget sinn.

Og du burde iallfall begynne realisere deg selv og underbevisstheten din i kunst; for det frste tror jeg dette ville ha frt til at drmmelivet ble mindre intensivt siden du fikk sluppet underbevisstheten "fri" i dagslyset, og for det andre tror jeg du kunne ha hatt mye tilfre kunsten med et s rikt flelsesliv; ekte kunst handler jo om avspeile flelsene i kunstverket og gi det "sjel" - desto flere flelser maleren klarer legge i maleriet, desto bedre blir det; det er det som srger for at van Goghs verk er mer kjente enn fru Olsens malerier av blomstervasen, katten hennes og undulaten.

S skriv, mal, dans, komponer musikk, eller gjr hva du har lyst til, men ikke vr redd for fargelegge det du skaper med flelsene dine, og fr du det virkelig til, vil du vre p god vei til bli en stor kunstner. Jeg forstr at en slik drm kan virke skremmende, men med mindre dette er noe som er inspirert av en film du har sett, har du en kreativ evne de frreste av oss har, og det er fullt mulig bruke den p et positivt vis; som sagt er det imponerende at du er i stand til huske alle detaljene lenge etter at du vknet. Husker du forresten omtrent nr du begynte ha s intensive drmmer? Barn drmmer mye, men nr man blir eldre, mister folk flest denne evnen.

Nuka Malou

05.06.2012 kl.04:16

Mareritt er s grusomt, spesielt snne som setter seg "fast"

T

05.06.2012 kl.23:59

Nuka Malou: Mhm... Er heldigvis ikke s ofte de er s ille..!

T

06.06.2012 kl.00:52

Brian: Akkurat det med forfattergreiene er srt tema. Jeg elsker skrive. Jeg skriver masse. Problemet er bare at jeg har hatt en skrivesperre i en del r n. Jeg klarer skrive korte tekster, dikt og begynnelser, men aldri fortsettelsen... S snn er det. Er ogs mye derfor jeg begynte blogge. Her kan jeg skrive akkurat hvor langt eller kort jeg vil, om det jeg vil, og hvordan jeg vil. S skrive gjr jeg jo, masse :)

Drmmen min er vel ett sammensurium av inntrykk, flelser, mennesker. Er det ikke slik drmmer er? Det er langt fra noen "rekonstruksjon" av en spesifik film eller noe snn, men det er nok inspirert av mye forskjellig tenker jeg. I forhold til hva drmmen symboliserer, s tenker jeg det gjenspeiler mitt flelsesliv, men det er et helt annet tema.

Jeg tror jeg har hatt evnen til drmme slik i alle r. Jeg kan huske drmmer jeg hadde fra da jeg var svrt liten, jeg kan enda se dem for meg i hodet mitt. Jeg husker ofte det jeg har drmt, og ofte detaljert. Det er langt fra alltid de gir like sterke inntrykk som denne, men dette var ogs en srdeles brutal drm, og det er ikke "min greie".
Hmm, litt trtt n mister litt trden i tankene mine merker jeg, s beklager litt rotete svar. Hper det ikke ble for uklart.

challengesinlife

08.06.2012 kl.12:12

Det er ikke noe artig ha mareritt.. sliter med dette hver dag itillegg til mye annet, s er ikke lett. Hper ting blir bedre for deg!!

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv