hits

Stripped down

Helt ærlig, så er jeg ikke spesielt fornøyd med livet mitt om dagen.
Det er ikke helt ærlig forresten, for det er faktisk meg jeg ikke er så fornøyd med.
Livet mitt er så langt jeg har nådd,
det var bare ikke sånn her jeg ville det skulle bli.

Da jeg var 16 år og lå på tvers av sengen og pillene holdt på å gli ut av systemet,
da jeg, med lyvekryss, lovte min daværende kjæreste dyrt og hellig og aldri prøve noe lignende igjen...
- Vel, da var det sånn her jeg fryktet det skulle bli.
Når jeg ble fortalt at det "ble bedre med tiden", når jeg trodde at ting ville forandre seg og at jeg ville komme meg fremover i livet, og da jeg satset alt jeg hadde på håpet om bedre tider ...
- Da var det ikke hit jeg ville.

 

Likevel er det her jeg er.
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det.
Jeg eier ikke retningssans, hverken for nord/sør, høyre/venstre, rett eller galt.
Jeg har ikke peiling på hvilken fot som skal foran den andre.

Jeg trenger veiledning, en barnevakt, en dytt eller et kraftig spark bak. Noe. Noen.

 

Samme kan det være. Nå gråter jeg igjen gitt. For tusene gang i dag. Det er ikke en god dag. Jeg snubler rundt i mørke tanker og håpløse løsninger.
Jeg er ikke i form i dag.
Jeg har vært både kvalm og svimmel, med hodepine og magekramper. Jeg har brekt meg og krampegrått. Jeg har vært så sliten at jeg ikke har orket å puste hele tiden, så jeg har tatt noen pauser fra det også.

Alt inni meg skriker, så jeg sier ingenting.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv