hits

Forskjellen på høyre og venstre

Jeg lengter etter et hjem jeg ikke har

Jeg savner en jeg ikke kjenner

Jeg sørger over ei jeg aldri møtte

 

- Yeah, I'm just perfectly fine, thank you for asking.

Én kommentar

Brian

24.06.2012 kl.03:24

Jeg forstår hva du mener, men hvis du leser det du har skrevet en gang til, skjønner du kanskje at dette kunne vært skrevet av en lang rekke kjente poeter og kunstnere hvis liv heller ikke var noen dans på roser. Poenget er at vanlige, normale A4-mennesker går på skole, studerer, får studiegjeld, gifter seg, får barn før de kanskje skiller seg; de gjør det hundretusenvis av andre normale mennesker gjør.

Folk som derimot ikke er A4 kan like gjerne ende opp som genierklærte kunstnere eller dø i ung alder - det er en del av prisen musikere som Brian Jones, Jim Morrison, Jimi Hendrix eller Janis Joplin måtte betale. Dersom Brian Jones hadde jobbet på skattekontoret og hatt tre barn, hadde han antagelig levd idag, men ingen hadde hørt de magiske tonene han spiller på kjente Stones-låter.

Uten sammenligning for øvrig, men hvis jeg ikke hadde måkt snøen og vannet blomstene på graven til ei jente som døde av anoreksi, hadde jeg ikke vært den jeg er nå, og skrevet ting jeg er i stand til å skrive når jeg har krefter til overs; livene til folk som ikke er A4 er ofte fylt av dyp sorg, men også inderlig glede og innsikt i livets hemmeligheter og visdom som A4-menneskene bare kan drømme om.

Så det at du bryr deg om Eline, ei jente du aldri har møtt og aldri kommer til å møte, viser bare at du er klokere enn fire millioner andre nordmenn som ikke aner hvem Eline var. Ta med deg visdommen du har i sjelen videre i livet, bruk den til å skape noe stort, og du kommer til å bli husket de neste fem hundre årene - spør deg selv hvilke historiske personer folk husker; er det A4-menneskene og skatteoppkreverne fra det 16. århundre? Nei det er kunstnerne og folk som skilte seg ut fra mengden; hadde folk husket da Vinci idag om han hadde vært baker eller skomaker?

Du er unik, i hele universet finnes det ingen annen som deg, og hvis du ser stjernene skimre en klar natt, kan du tenke på alle englene som ikke lenger er her blant oss; Eline er en av dem, og jeg tror hun har funnet fred nå. Vet ikke når hun sovnet inn, men for bare noen få dager siden var hun her, i Bærum, nå er hun der, uendelig langt borte, men likevel bor minnene om henne fortsatt i hjertet ditt.

Savnet og lengselen man føler avspeiler følelsene våre, lik et vakkert, sårt speilbilde vi kan se på, uten å noensinne kunne komme over til den andre siden av speilet.

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv