hits

We were all alone hiding in the same room

Vi er alle s ulike og unike.
Alle srger forskjellig, og alle har sine egne mter komme gjennom den p.

Jeg har helt forskjellige sorgmnster, til forskjellige ting.

Et "tiltak" for meg, for jobbe meg gjennom sorgen over de dde, de tapte, er bruke en ballong. Det hrtes kanskje sprtt ut, men for meg er det faktisk blitt noe fint, en sttte.
Det jeg gjr, er finne en ballong i en farge som for meg passer, enten til sorgen eller den tapte. S blser jeg den opp. Med en god tusj skriver jeg navn, kanskje dato, ord, sitater og kanskje en siste hilsen. Noe som for meg gjr ballongen til et konkret symbol phvem jeg srger over.
S kan man for eksempel slippe ballongen og se den flyte opp mot himmelen (da m man helst ha helium). Det jeg velger gjre er derimot og bare beholde ballongen. Jeg lar den bli liggende helt til den etterhvert er tom for luft. Hvorfor?
- Det gir meg tid. Tid til srge, tid til fle p sorgen og jobbe meg gjennom den.
Det som skjer, for meg, er at etterhvert som ballongen minsker, s gir sorgen ogs etter. Etterhvert blir det mer og mer plass til andre ting, andre tanker og flelser. Ikke misforst, den tapte vil vre med meg alltid, men jeg kan ikke vre i en sorgtilstand til evig tid. Det gr ikke, enn s brutalt det er, s m livet g videre. Jeg tror det er noe alle forstr.
Nr ballongen omsider er tom for luft, tar jeg den med ut. Kanskje begraver jeg den ett sted, eller slipper den et sted. Dette blir alts et, igjen ganske konkret, symbol p gi slipp p sorgen.

Denne gangen er ballongen bl. Som himmelen, som havet, som klarhet, renhet, og tristhet.
Det er hennes ballong.
Den ligger i stolen. Jeg tenker mye p denne vakre jenta jeg aldri mtte.
Sjelen som jeg fant s mye av meg selv i. Hver gang ballongen lyser mot meg, s er det akkurat som om jeg ikke fler meg s alene lenger.
Som om hun er i nrheten.
Nr det ikke er luft i den lenger, s vet jeg at hun ber meg g videre. Da skal jeg ta ballongen ned til elven og se den flyte avgrde.
-Da vet jeg at hun er fri.


"Vi trenger alle tid til fle p det vi fler, og det skal vi f.
Likevel m det vre et punkt der vi fortsetter leve."

Som tidligere nevnt har jeg, etter hennes bortgang,funnet ut en del ting jeg ikke visste fra fr. Blant annet at vi hadde en del felles bekjente, og ikke minst at huset hennes bare er noen f minutter unna leiligheten min. Det har seg faktisk slik at jeg gr forbi der hvis jeg gr til og fra jobb. Sannsynlighetene for at jeg har gtt forbi henne, mtt henne p butikken eller ett eller annen snn er faktisk ganske stor. Det er en spr tanke.
Verden er langt fra s stor og ensom som vi noen ganger tror og fler.

n kommentar

Brian

24.06.2012 kl.21:47

Veldig fint skrevet, og ballongen m vre en kreativ mte takle sorg p. Ellers har jeg ogs skrevet noe tankevekkende om selvmord idag, og skulle du ha lyst til lese det, har jeg laget en lenke fra navnet mitt over denne kommentaren.

Ta vare p deg selv, for du er ikke alene med flelsene dine; jeg bryr meg om deg, det gjr jeg virkelig. Riktignok kommenterer jeg mye sjeldnere enn andre fordi jeg skriver lengre innlegg og er utslitt mestparten av tiden, men trenger du trst eller oppmuntring, er jeg her hvis du noengang skulle trenge meg.

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv