hits

Ond ironi fra VG

I går var en hard dag. Det var begravelsen hennes. Jeg var der ikke, for flere grunner, hovedsaklig fordi jeg ikke følte det var min plass. Jeg jobbet istedenfor. Du vet, keeping busy and all. Det var en lang dag. Jeg kjempet mange tapre kamper mot tårene. Jeg har bare ikke krefter til å bryte sammen nå. Da vet jeg ikke om jeg kunne stablet meg på bena igjen. Så jeg svelger tårene og dytter følelsene ned, slik at de holder seg på et nivå jeg kan klare.

Jeg jobber i butikk. Det er klart jeg fikk med meg avisforsiden til vg igår.
Til dere som ikke gjorde, værsågo:
Hentet fra vg.no

Det er nå en ting å ikke vie oss noe oppmerksomhet, men å skrive om hvor jævla lykkelige vi er på dagen da kjære Eline begraves - det er bare ondskapsfult.
Jeg holdt på å gå i bakken da jeg så det. Det kjentes som jeg kunne dødd akkurat på stedet. Enda blir jeg kvalm og svimmel av å tenke på det.
Ikke misforstå, jeg sier ikke at det er VG's skyld, eller den som lagde forsiden. Jeg antar at de ikke visste noe om hvilken dag det var. Det er det som er poenget mitt.

Så ja, jeg jobbet, leste ikke VG, i går. Så gikk jeg tur med buddy etterpå. En kort, men fin tur. Stemmen min sprakk et par ganger.

 

Så mye smerte, kan det virkelig være verdt det?

 

Jeg sovnet på sofaen i 7-8-tiden, våknet halv fem. Var nok litt sliten. Er sliten, ser jeg. I dag drar jeg til farmor for en kort helgetur. Da kan jeg slappe av litt.

5 kommentarer

Nuka Malou

29.06.2012 kl.06:18

skjønner poenget ditt. problemet er at de ikke vet noe ja og det burde gjøres noe med. ha en god tur til farmor, hørtes fint ut.

Brian

29.06.2012 kl.08:22

Jeg forstår hva du mener, noe sikkert Eline også hadde gjort - når gråten presser på og man har det vondt, er det ikke så enkelt; selv var jeg altså der, og tårene rant. Tok noen få bilder etter at begravelsesseremonien var over; hvit kiste og hvite roser:

dracula.no/bilder/foto/elinesbegravelse1.jpg

dracula.no/bilder/foto/elinesbegravelse2.jpg

Når det gjelder VG, vil jeg påstå at vrøvlet som journalistene i stor grad fyller avisene med - kjendis her og pupper der - i aller høyeste grad er med på å skape holdninger og påvirke folk, slik TV også gjør det. Men ettersom det virker som om det eneste målet er å ha mest mulig tabloide overskrifter for å selge flest mulig aviser, blir også etikken deretter, og resultatet fører til saker som "Luksus-Nina vil kle opp Mette-Marit" (på forsiden av VG nett nå) eller "Jeg har uten tvil Hoves flaueste tatovering" (Dagbladet).

Ikke rart det finnes så mye smerte bak låste dører i Norge; folk flest bryr seg rett og slett ikke. De aner ikke hvem Eline var, de aner ikke at mellom 400 og 600 jenter under 25 år forsøker å ta livet sitt hvert år; de aner ikke hvor mange som kutter seg selv opp i et forsøk på å overleve smerten; hadde de lest en brøkdel av bloggene jeg har lest, hadde de blitt grundig, grundig rystet. Men virkeligheten - selvmordsforsøkene og ikke minst selvmordene, spiseforstyrrelsene, angsten, depresjonene og medikamentbruken, skjules bak en selvgod fasade av at vi lever i Verdens Beste Land, noe mediene stadig forteller oss.

Så gårsdagens overskrift i VG er ikke et engangstilfelle eller et uheldig sammentreff. Se på alle forsidene de store avisene har kommet med i år, og du vil finne atskillige bekreftelser på hvor lykkelige vi alle burde være, som for eksempel når Dagbladet nesten ukentlig kommer med overskrifter som "Så mye har boligen din steget i pris". Velkommen til Norge, lykkens hjemland.

Brian

29.06.2012 kl.09:11

Ellers vet jeg ikke om jeg skal skrive om det her, men i løpet av seremonien fortalte presten en god del om Elines liv - også om den siste dagen - så hvis du vil, kan jeg sende deg en e-post, og fortelle det jeg husker.

T

29.06.2012 kl.13:09

Nuka Malou: Jepp.. Godt at flere er enig!
Tusen takk, jeg tror det blir fint. En kort tur, men en liten pause hos en fantastisk dame er jo igrunn ganske så passende akkurat nå, tenker jeg. Håper du får en fin helg :)

T

29.06.2012 kl.15:36

Brian: Send gjerne en mail ...

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv