hits

BadTV

Sometimes it feels like I'm the main carachter in some TV-show.
A show that should've been cancelledandgiven a happy endinga few years ago, but that they (whoever "they" are), are still trying to push a few seasons out of. So to keep writing episodes they fuck up and kill of everything that's good. As the plots and twists are used up, it keeps getting crazier and more drastic to keep someone wathcing.
Oh the viewers. The viewers just keep watching, desperatly hoping for things to get better, work out, for something good to finally stick.

The thing is, though, we all have a hard time letting go. So, when do we know when enough is enough, and ending it is all we can do?

Overtime..?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv