hits

BadTV

Sometimes it feels like I'm the main carachter in some TV-show.
A show that should've been cancelled and given a happy ending a few years ago, but that they (whoever "they" are), are still trying to push a few seasons out of. So to keep writing episodes they fuck up and kill of everything that's good. As the plots and twists are used up, it keeps getting crazier and more drastic to keep someone wathcing.
Oh the viewers. The viewers just keep watching, desperatly hoping for things to get better, work out, for something good to finally stick.

The thing is, though, we all have a hard time letting go. So, when do we know when enough is enough, and ending it is all we can do?

Overtime..?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv