hits

Bare meg.

Vi lever i et samfunn så fylt av regler, normer, forventninger og frister. Det er ikke lenger plass til enkeltmennesker.

Hva skal jeg gjøre nå?

4 kommentarer

Brian

02.07.2012 kl.17:46

Unnskyld at dette tok litt tid, men har nettopp sendt en lang e-post til deg...

Mr.Red

02.07.2012 kl.19:40

Jeg kan ta deg med på en tur i parken, uten at vi utveksler et eneste ord fra møte til skille.

Da fylles tankene med inntrykk og følelser som tar plassen til de som allerede er der.

- Mr. Red

T

02.07.2012 kl.22:44

Brian: Man har lov til å ta seg litt tid. Tusen takk forat du gadd i det hele tatt. Jeg ser jeg har fått den, men får ikke lest den enda fordi mailen min ikke vil fungere helt...

T

02.07.2012 kl.22:44

Mr.Red: Ja takk. Det hørtes ut som en utrolig fin ting...

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv