hits

Over 1 mnd...

Jeg var s naiv og trodde det skulle vre bedre, s fort det ikke var 19. lenger. S godtroende kan man alts vre...

Planen min i gr om f sove funket drlig. Datoen skrek i hodet mitt, og ville ikke gi meg fred. Jeg sovnet i 6-tiden. Vknet halv elleve. Needless to say, s har dette vrt en lang og vond dag. Mesteparten av dagen har jeg igrunnen ikke gjort noen ting. Jeg har flt meg tom. Jeg har virkelig ikke orket og tenke, og s har jeg ikke snakket stort. Jeg er ikke veldig til selskap for stakkars roomie som er p besk. Men, jeg tror og hper hun forstr. Akkurat idag, s ville det seg bare ikke. Hver gang jeg har sett datoen i dag, s har det svimlet for meg. Jeg ble spurt "om det ikke var den nittende idag?", og det fltes som et kraftig spark i magen.

P kvelden dro jeg, sstrene mine, pappa og dama hans ut til dyreparken- vi skulle p Sabeltann! Jeg er oppvokst her, og med Kaptein Sabeltann. Vi drar der hvert r det lar seg gjre, og synger med p alle sangene, vinker til kapteinen og oppfrer oss som sm barn. Jeg s virkelig frem til f en pause fra tomheten. Heldigvis fikk jeg det ogs. Jeg skal ikke si hun ikke var i tankene mine, men jeg klarte og kose meg, le og fle meg, jeg vet ikke, fle noe, iallefall. Unge som jeg er, kom jeg hjem med ny ring som lyste (jippi!) og et pannebnd med hodeskaller.

Nesten med en gang jeg sank ned i bilsete og vi startet kjre hjemover var tomheten tilbake. Jeg kjempet tappert mot grtkramper og trer. Jeg orket ikke bryte sammen i bilen, det fltes bare feil. Jeg ble sittende stirre ut av vinduet, helt borte i min egen verden, eller ingetsted.

Jeg erlettet over atdenne dagen er over. Det er ikke det at sorgen og tomheten er borte, langt i fra, men jeg slipper ha hele datoen som en konstant alarm og pminnelse om at hun ikke er her lenger. Det er ikke lenger en merkedag for at hun er borte. Jeg tenker mer enn nok p det som skjedde, p henne, jeg trenger ikke dager som skriker omdet i tillegg, ellers takk.

N burde jeg vel sove. Jeg hper jeg drmmer noe fint, som kanskje kan sette noen spor i tomheten inni meg.
Gjerne om kjekke pirater, rvertokt, gull og glitter... Sov godt da *

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv