hits

Born and raised

I går trodde jeg at jeg mistet en venn.

Jeg følte meg så tom og alene, så jeg spurte en kamerat av meg om vi skulle treffes. Dette er en jeg har kjent siden jeg var 16. Vi har holdt på av og på i evigheter. Jeg har såret han, og han har såret meg, gang på gang. Nå er vi faktisk bare venner. Han er en jeg sender melding til, hvis jeg ikke vet hva annet jeg skal gjøre, eller hvis jeg har en tanke stuck i hodet, som jeg ikke får ut. Jeg kan snakke med han om alt, og det har jeg også gjort. Men, han er ikke alltid like flink til å stille opp. Han har en lei tendens til å si en ting, for så å gjøre akkurat det motsatte. Han er vennen min.

Uansett, så jeg spurte han om vi skulle treffes, han sa han skulle prøve. Jeg holdt ikke pusten. Så ringte han og spurte om jeg ville kjøre en tur. Jeg ble lettet, for ensomheten var så vond. Vi kjørte rundt i omtrent halvannen time. Vi snakket, eller han snakket (jeg klarte ikke si så mye). Han påpekte at jeg var stille, jeg smilte matt til han. Jeg tror han forsto. Han spilte musikk. Nyeste John Mayer -plata, "Born and raised", for det meste. Den er nydelig. Jeg satt anspent og stille hele tiden. Jeg smilte, men jeg følte meg ikke bra. Tomheten var fortsatt så inderlig tilstede.

Da han droppet meg av, hjemme igjen, så tenkte jeg at hvis det ikke hadde vært for at jeg er i pappa sitt hus, og det hadde vært lillesøster som hadde funnet meg, så hadde jeg dødd i natt. Håpløsheten skrek. Det føltes som han var min siste utvei, og det ga meg ingenting.

Nå, etter nattens mulm og mørke er tilbakelagt, ser jeg annerledes på det hele. Det var ikke han som ikke ga, det var meg som ikke kunne ta i mot. Dessuten minte han meg på musikkens redning. Så jeg har Born and raised-plata på repeat.

Håpløsheten kjenner jeg fortsatt, men jeg har ikke mistet en venn.
Ikke minst, jeg er her enda, så da har jeg vel fortsatt en sjanse...

6 kommentarer

strongenough

25.07.2012 kl.14:32

Jeg er veldig glad for at du fortsatt er her, kjære deg! <3

katie

25.07.2012 kl.15:33

Jeg håper de vonde følelsene vil slippe litt taket, men det er ikke lett når en føler der sånn. Men, du - veldig bra at du er her fordi du er et flott menneske<3

Tenker masse på deg!

Grace

26.07.2012 kl.02:03

Verden kan ikke miste en så nydelig person som deg <3 Du må ikke gi opp, lysere tider vil komme. Tro meg. Jeg er veldig for at du forsatt lever <3

T

26.07.2012 kl.22:07

strongenough: Åww <3 Godt å høre <3

T

26.07.2012 kl.22:08

katie: Tusen takk for nydelige ord <3
Tenker masse på deg også...

T

26.07.2012 kl.22:08

Grace: Så skjønt å si <3 Det varmer, virkelig...

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv