hits

I helvete er det sol.

Jeg har hatt en fin dag i dag. Yngste søstra mi har bursdag, og vi fikk begge kake og gaver på senga. Standard bursdagsfrokost. Jeg får det jeg har sagt at jeg ønsker meg i år. Jeg har tilbringt litt mer tid med barndomsvenninnen jeg traff tidligere i uken. Nå er jeg akkurat kommet hjem fra god middag med pappa, dama hans og søstrene mine. Bursdagsmiddag, og så is i sola på Fiskebrygga etterpå. Det hørtes utrolig koselig ut, ikke sant?

Det var det.
Likevel følte jeg meg bare tom. Alt er bare fint, så hvorfor i helvete er jeg bare mørk? Uroen inni meg tar helt overhånd. Jeg klarer ikke å føle glede. Hver gang jeg smiler kjennes ut som et knivstikk. Jeg unnet meg selv en hel tåre, eller kanskje det var alt jeg hadde. Jeg kan ikke se, mørket fyller meg helt opp. Jeg vil kaste opp, men jeg tror ikke noe av det seige mørket inni meg vil ut. Helt ærlig, tror jeg ikke det har noen intensjoner om å forlate meg, noensinne.

Jeg har et fint liv.
Jeg burde kose meg, men jeg gjør det ikke.
Hva faen er galt med meg?!

2 kommentarer

katie

28.07.2012 kl.19:51

Det er ikke noe galt med deg vennen<3 Du har det utrolig tøft nå og da føles alt mørkt ut. Jeg føler så med deg, det er bare fælt å være så fylt av mørke tanker og følelser. Hadde du klart å ta tak i det fine, så hadde du gjort det. Er jo ikke noe du velger med vilje dette. Håper de fine øyeblikkenene kan få være med deg litt lenger fremover, og de mørke og all tomheten heller forsvinne. Tenker masse på deg og mange klemmer til deg!

T

29.07.2012 kl.11:16

katie: <3<3<3 Tusen takk vennen, mange gode klemmer tilbake :)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv