hits

Mild panikk

To timer til legetime. Holder p tisse p meg av nervsitet. Jeg aner ikke helt hvorfor, men jeg er p en mte livredd for behandling. Hva om de ser rett igjennom meg? Hva hvis ingen tror meg? Hva hvis de bestemmer at jeg kan klare meg alene? Og skumlest av alt; hva hvis de mener jeg m ha hjelp? Det er s mange potensielle ting som jeg ikke har noe kontroll over. Jeg blir helt drlig av det.

Jeg har ikke hjertet i halsen, men langt nede i magen. Panikken sitter s dypt og ryster meg ved kjernen. Her jeg ligger flatt p sofaen, kan jeg se hver gang hjertet mitt slr, for magen min og brystet mitt hopper skikkelig hyt. Hele meg dirrer.

Er det ikke rart? Jeg skal til legen, og jeg fler jeg m prestere noe. Jeg klarer bare ikke finne ut av omjeg skal vise legenden blide jenta (som jeg har vist frem i revis), eller den mrke, skjre jenta (hun som desperat nsker bli sett). Det har lett for bli en ujevn blanding. En litt overflsom jente, som er flink til understreke at det gr jo egentlig fint. Fint og flott, vet dere... Dette er en jente ingen tror p eller bryr seg om, og det er kanskje ikke s rart, for hun eksisterer igrunnen ikke. Ikke i meg.

Jeg er livredd, livredd for alt. For det gr jo ikke bra. Det gr egentlig ikke i det hele tatt. Jeg har en innrmmelse, en mrk hemmelighet som det bare er en annen som vet noeom. Noe sier meg at jeg burde dele det med legen. En annen del av meg vil holde det skjult. Jeg vil skrike det ut, fordi jeg vet det er alvotlig, men s er jeg s redd for da det vil bety, s jeg vil ogs bare holde masken og smile.

Conflicted much?

Hva skal jeg gjre?

2 kommentarer

apologize

31.07.2012 kl.14:19

Kjre vennen min<3

Jeg pleier si til meg selv at nr en gruer seg s er det noe som faktisk kommer til g bra - en fornyelse som vil stoppe ubehaget i magen, hjerte som slr i hele en. Og den milde panikken som setter seg over alt, den en ikke kan forklare!

Og jeg mener at det er viktig vre rlig, for den hemmeligheten betyr veldig mye for bedring - er du ikke enig med meg i det? For jeg ser jo, at uansett hvor mrkt og jvlig det er, s har du ikke gitt opp - ikke enda, det bor s mye i deg. S mye som du ikke ser, den omsorgen du har for din sster, den er mega stor og gull verdt <3 Bare du kunne vist den samme omsorgen, styrken og kampkjempen for deg selv - for bedring, for frihet og trygghet!

Men jeg vil du skal vite, jeg er her - p lyse, gre og sorte dager - hver eneste dag, i evigheten <3 Som en klegg, som ikke stikker og heller ikke pfrer smerte - men som aldri vil slippe taket i deg. Fr rettferdigheten har sltt til, at du fr en mulighet til bedring. Ett nske om nske det bedre, og bli sett for den du er - for du er nydelig! <3

Mangen lykke nsker sendes deg for legevisitten - er her <3 Og husk, jeg er bare ett tastetrykk unna - everyday :*

T

01.08.2012 kl.14:23

apologize: Klegg <3 Love u!

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv