hits

Legetimen - søknad og piller

Legen spurte hvordan det gikk. Jeg svarte at det ikke gikk så bra. Hun sa jeg skulle få resept på antidepressiva. Så spurte hun hva jeg tenkte om det. Jeg sa at jeg har lært å være skeptisk til piller, men at jeg vet jo at man noen ganger trenger det. At det er ok. Så sa hun at vi hadde avtalt vi skulle skrive søknad idag, så da skulle vi gjøre det. Det syns jeg var fint. For vi hadde avtalt det, og da skulle vi gjøre det. Det hørtes riktig ut, som om jeg ble tatt på alvor. Pillene er retard-piller. Det fikk meg til å smile, og le litt, ute på gata da jeg tok en titt på resepten. De heter det (de heter mer også, men det var ikke morsomt). Retard. That made my day...
Jeg fikk også med meg legeerklæringer på at jeg er psykisk syk. En til skolen og en til lånekassa. Jeg tenkte at jeg burde fått en til mamma også, men jeg sa det ikke. Så hun skrev dps-søknad da. Mens jeg satt å stirret på den hvite døren hennes. Jeg svarte når hun spurte, men klarte ikke snakke så mye. Halsen min var full av knuter, og den kjennes enda veldig hoven. Snodig, jeg som egentlig er så pratsom. Så lovte hun meg at det skulle bli bedre. Hun sa hun normalt ikke lover noe, men hun lovte meg det. Jeg er skeptisk, men jeg skal jo prøve. Jeg fortalte henne ikke om datoen. Det føltes tryggere å la være. Det er innrømmelsen forresten, at jeg har en dato. Det er lenge til, jeg skal gi behandling en sjanse. Jeg skal skrive mer om det ikveld. Jeg må egentlig komme meg på jobb. Bare trengte litt tid i hodet mitt først.

Åja, også skal hun ringe meg om en uke, eller neste onsdag da. Så får vi se, så får vi se. Jeg er sliten. Nå skal jeg på jobb. Kommer til å ble en enormt ineffektiv dag tenker jeg. Igjen. Faen. Jeg yter ingenting lenger. Jeg har liksom ikke noe å gi noen.

Ps: Jeg liker legen min. Hun tror på meg, jeg ser det. Hun tar meg på alvor, og hun vil hjelpe. Det er fint, for jeg slapp å prestere.

2 kommentarer

Sexcitement

31.07.2012 kl.19:46

Lykke til med alt!

T

01.08.2012 kl.14:22

Sexcitement: Tusen takk :)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv