hits

Krig

I natt har meg og kropp vært i krig. Alle tapte. Det er ikke over, det er bare pustepause. For vi prøver, vi prøver faktisk veldig hardt, både kroppen min og jeg. Det er bare det at det ikke er så lett. Også var jeg lur i går, luring som jeg er, og fant baileys, og lagde kaffe. Så fant jeg øl, og litt whiskey. Også tok jeg en pille til. Og litt andre. Jeg skrev vel noe om dette i forrige innlegg. Tror jeg da.
Uansett. Nå har jeg klort opp huden på armene mine. Jeg blør fra det ene låret. Faen. Skål for det. Jobb om under åtte timer. Hva i all verden er det jeg driver med? Hele kroppen min dirrer. Dette blir en god dag! Hva skal til? Mer piller? Alkohol? Helvete.

Jeg var på rommet mitt. Så en boks med tegnestifter. Før jeg rakk og tenke, så satt det en i armen min. Jeg kjente ingenting, så jeg begynte å le. Gikk tilbake til stua. Så danset jeg litt til crap-musikk på MTV. Sånn er det da. Jeg kan jo forstå at hodet mitt ikke er som det burde. All form for fornuft og mening er forlengst forduftet.

Såeeeh...skål? Eller, hva var det igjen?

 

WE ARE NOT WHAT YOU THINK WE ARE
WE ARE GOLDEN
WE ARE GOLDEN

- eller jeg var, tror jeg, en gang i tiden...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv