hits

God morgen da

Jeg var utslitt.
Ikke lenge etter forrige innlegg sovnet jeg.
Sammenkrøllet i fosterstilling på sofaen.
Heldigvis.
Jeg våknet skjelvende, og skjelver enda.

Jeg ser skamfult på kroppen min
- Hva har jeg gjort mot meg selv?
Meg og kroppen min er nødt til å spille på samme lag snart.
Dette her fungerer ikke.

Jeg prøver å klamre meg fast.
I alt, i hva som helst.
Det er så vanskelig!
Jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre det.
Håpet er så bittelite.

Om noen timer er det jobb.
*smile pent*
Jeg klarer det.
Jeg klarer faen meg alt.
Jeg aner ikke hvorfor.
Jeg finner ikke mening i noe.

4 kommentarer

apologize

03.08.2012 kl.13:06

Kjæreste deg <3

Jeg skulle så gjerne bombandert deg med alle de riktige ordene, de riktige rådene og alternativene.. Men hvor er de, og jeg sier IKKE ta tiden til hjelp - en verre setning enn den finnes ikke. Jeg gråter med deg vennen, hjerte mitt gråter for deg. Fordi både jeg og hjerte mitt ser, virkelig ser at det ikke går noe bra for tiden.. Stupet av smerte er klart, og du springer rundt på det - jeg vil legge bomull over alt på smertens stup, slik at det ikke kan skade deg ;*

Er så masse glad i deg, og jeg er her - om jeg bare finnes ett sted, så er jeg her med deg hver eneste dag. Om jeg ikke er fysisk tilstede rundt deg, så er jeg alltid med deg. I ordene, i gavene, i tankene, i hjerte, på skuldrene dine hvisker deg i ørene <3

LoveLoveLove <3

T

03.08.2012 kl.17:24

apologize: Du er virkelig verdens flotteste <3 takk for at du ga meg motet til å si ifra idag, vet ikke hva som hadde skjedd hvis ikke.. Takk for at du alltid er der, støtter og bruker tid på meg. Jeg vet jo du egentlig har nok med deg selv... Mest av alt, takk for at du er her, og at du er du. Fins ingen bedre <3 <3 <3

apologize

03.08.2012 kl.17:38

<3 Friends 4 ever you know :*

T

03.08.2012 kl.20:01

apologize: Jeg vet at du og jeg står sammen, i tid og evighet <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv