hits

Ever the same

Først og fremst, jeg kom meg trygt hjem i går. Igjen, reddet av besteste. Takk for at du er der, igjen og igjen. Alltid stiller du opp. Enten i egen person, på telefon, på melding, på face, på bloggen, gjennom sangene våre, eller i hodet mitt. Du ble så skeptisk da jeg sa jeg hørte stemmen din i hodet mitt, ikke vær det, for det er bare du som alltid passer på meg. Alt ♥

 

Jeg fortsetter å involvere meg med idioter.
Med reale drittsekker, hvis jeg skal være helt ærlig.
Det har ingenting med hva jeg føler for dem.
Det handler om hva jeg føler om meg selv.

Sex with a married guy...not worth it.
- Nå har jeg virkelig gjort det. Jeg har tråkket langt over mine egne grenser, og det er ikke ok. 
Det første jeg gjorde da jeg kom hjem, var å se på bryllupsbildene hans. Det var virkelig lurt. De giftet seg rett før sommeren. De ser så lykkelige ut. Jeg vet at skinnet bedrar. Det er fult av "elsker deg" og hjerter. Fint. Virkelig fint og flott.

Dere sier at jeg fortjener bedre, men det er ikke noen eller livet som behandler meg dårlig... Det er meg. Det er virkelig helt selvforskyldt. Kanskje ikke absolutt alt, men dette. Dette er bare på min kappe. For jeg vet bedre, og jeg vet jeg burde la være. Likevel har jeg fortsatt å tøye og strekke grensene mine. Så gikk jeg plutselig langt over. Jeg vet hvor galt det er, det jeg driver med. Så ikke si at jeg er så verdig alt mulig bra, for helt ærlig, jeg har ikke gjort meg fortjent til noe annet enn crap.  

 

Jeg har hatt det samme ansiktsutrykket i veldig mange timer nå. Helt siden jeg var hos han, siden nesten rett etterpå, da jeg så meg selv i speilet. Da jeg virkelig så meg selv, for hvem jeg egentlig er, nei er blitt. Jeg har prøvd å forandre det, men det sitter som låst. Limt fast i ett tomt uttrykk. Selv i drømmene mine var det akkurat det samme. Du vet hodet ditt er fucka når du ikke engang klarer å være tilstedet i drømmene dine.

Jeg ser meg selv i speilet nå. Jeg studerer øynene mine. De en gang så vakre blå, fulle av livets lykke og smerte, de som gnistret, og som alltid har vært "meg". Selv de er tømt. De er kalde glassøyne som inneholder ingenting. En enorm mengde ingenting. 

 

Jeg er altfor full av følelser til at jeg klarer å føle noe som helst. Da gjenstår bare tomhet.

14 kommentarer

Reflect me -

15.08.2012 kl.19:02

Pass på deg <3 ..og takk for kommentaren din :)

apologize

15.08.2012 kl.21:57

Verdens besteste, im here for you - always <3 Og det tror jeg du nå vet? For det er jeg virkelig, du er det besteste som har hendt meg - og du kom inn i livet mitt som en vind, takk for at du er du! Og jeg sier det ikke bare, for vi er bestiser - og da har en lov til å si alt en vil :* Og siden du alltid dytter meg, selv om jeg er blitt flink å dytte tilbake nå da *stooolt* så er vi helt konge oss to. Tenker enda på når vi stod forann tavlen og såg på tidspunkter osv - da plutselig begge fallt helt vekk, ut i sin egen verden. Selv om vi allerede var ferdige med det vi skulle undersøke - vi er på samme nivå, og jeg er stolt over det :* Fordi du er bare såå utrolig god med meg, du pleier hjerte mitt - virkelig. Du får meg til å tro på noe, selv om jeg virkelig ikke vil tro på noe som helst... Sender en melding til deg etter legen imorgen, viss jeg drar...

Sååå utrolig kjempe masse, evig masse, uendelig og mer enn det glaaad i deg :* <3

Ps: dette skal slippe taket, vi skal fjolle og le sammen igjen. VI skal det, for du skal finne tilbake. Finne din riktige veg - og den riktige retningen - jeg går sammen med deg. Du er ikke alene <3

T

15.08.2012 kl.23:32

Reflect me: Takk du, jeg prøver <3

Brian

15.08.2012 kl.23:38

Takk for at du er så ærlig, og beklager hvis det jeg skriver kanskje ikke er politisk korrekt i et samfunn der man gifter og skiller seg annethvert år. Men det du skriver om fører ikke noe som helst annet enn smerte, mye smerte. Hadde noen såret deg, hadde jeg definitivt reagert, og den jenta som håpefullt giftet seg med ham, hvilke valg har hun egentlig nå? Å leve i en evig løgn og bli ført bak lyset, eller å få vite sannheten, noe som antagelig vil knuse hele ekteskapet i tusen biter...?

Ikke ta det ille opp, men slik er nå fakta - vi gjør alle dumme ting iblant, men samtidig må man ta ansvar for det man gjør, og ikke la det gå ut over en uskyldig tredjepart, som denne jenta. Bevares - jeg forstår at du ikke har det lett, og det som har skjedd, har allerede skjedd, men vær så snill, ikke gjør dette om igjen. Poenget er at det finnes så mange flotte mennesker der ute som har det vondt fordi forholdet de var i - den kjærligheten de oppriktig trodde på - går i stykker på grunn av utroskap, og hadde du gitt bort følelsene dine til en gutt i et forhold, og han hadde vært utro sammen med ei annen jente, hadde jeg ikke stått på sidelinjen og klappet i hendene; jeg hadde forsvart deg, for dette hadde du ikke forjent. Det er det ingen som gjør.

Vet du, du er ei flott jente, så det er ingen grunn til at du skal ødelegge for deg selv og andre ved å gjøre ting som krysser en viss grense. Man skal ikke være en "snill pike" og spille falske roller, man kan gi f*** og prøve BDSM, være aktmodell på Karl Johan eller gjøre tusen andre ting "snille piker" ikke gjør, man kan flytte mange grenser ved å realisere seg selv i kunsten, men skal denne verden bestå uten å drukne i salte, vonde tårer, må man slutte å såre hverandre, eller gjøre ting som fører til at en uskyldig tredjepart blir det.

Jeg bryr meg om deg, det gjør jeg virkelig. Jeg bryr meg om mange andre. Og selv om jeg ikke vet hvem hun er, bryr jeg meg også om denne jenta som giftet seg før sommeren, og som nå enten må leve i løgn, eller bli grundig såret; utroskap har ødelagt så mye som aldri skulle ha gått i stykker.

Du er for verdifull til å gjøre ting som fører til at andre blir såret; du er for verdifull til dette. Det som har skjedd, har allerede skjedd, men vær så snill - ikke gjør dette igjen. Det er du altfor verdifull til.

T

15.08.2012 kl.23:42

apologize: Vet du at du varmer sjelen min?
Vet du at du alltid får meg til å smile?
Vet du at du er enestående fantastisk?
Du har funnet en plass i hjertet mitt, som ingen har rørt før deg. Du er lyset mitt, når alt annet er mørkt og svart. Du forstår meg, når jeg knapt gjør det selv. Du er glad i meg, når alt jeg føler er hat. Hele deg utstråler lys, varme og håp. Du er mitt alt <3

T

15.08.2012 kl.23:51

Brian: Der har du poenget mitt. Jeg er ikke snill pike, ikke på den ene eller den andre måten. Jeg gjør de samme idiotiske tingene, igjen og igjen. Jeg vil ikke såre noen med vilje, likevel har jeg flere ganger gjort det, vel vitende om at noen ender opp såret. Det er forsåvidt som regel meg, men også andre, som faktisk ikke har gjort noe mot meg for å fortjene det. Jeg er nok ikke slik du tror jeg er. Jeg har ingen glorie som lyser over hodet mitt...

apologize

15.08.2012 kl.23:54

Og vet du lille venn, tihihihi - jeg skal begynne å bruke lille rundt deg til ALT ;) <3 Men husk: det er bare av kjærlighet, u know! Det samme til deg! Du kom inn i livet mitt som en varm vind på det kaldeste punkte, og du varmer fortsatt - selv om jeg har fallt i groper, daler og djevelens klør - så er du der! Du fikk plass i hjerte mitt, forterer enn mangen andre - jeg kan vel trygt si, det er veldig få! Og du skal for alltid bli der <3 Alltid! Takk for at du er her lille besteste du :* Mitt alt, lille kjære deg <3 Forever us . friends forever :* Im your light, og du er mitt - your my shiningstar <33

T

16.08.2012 kl.00:02

apologize: Dueee... fjollemor, fjollemor, fjollemor <3 <3 <3
Ikke mobb meg, jeg er ikke liten tenk, som om det hender jeg er fire år :p Sådetsåpådetså!
Jeg er evig takknemlig for at du kom inn og lagde litt liv i livet mitt. Greit, alt er ikke fint og flott med noen av oss, men vi har iallefall hverandre <3 For meg, er det alt <3 Jeg er ikke i tvil om at vi ble sendt til hverandre for en grunn. Jeg er heller ikke i tvil om hvem som egentlig står bak det hele... Det er sårt og fint. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten deg... Selv når jeg er bortkommen i de mørkeste daler, så skinner du igjennom depresjonens tykke skyer og lyser opp veien for meg. Du gir meg styrke, til å ta ett skritt til, og ett skritt til... Jeg kunnet skrevet hjerter i timesvis, og det hadde fortsatt ikke vært nok, men du får ett, og jeg er rimelig sikker på at du vet hva som ligger i det <3

Brian

16.08.2012 kl.00:32

Nei, jeg tror ikke du har noen glorie over hodet ditt, eller et par søte englevinger gjemt i kroken i skapet. For det har heller ikke jeg. Du har feil som alle andre, noe jeg også har, men likevel har vi begge positive sider ved oss selv, noe man må ta vare på og gjøre det beste ut av.

Defor tror jeg på deg, ikke fordi du er fullkommen, men fordi du er deg, og hadde det ikke vært for de "idiotiske tingene" du skriver om, hadde du kunnet leve mer i harmoni med deg selv i stedet for å angre i ettertid; det fører ikke til noe konstruktivt om en fotballspiller angrer på at han fikk rødt kort i en VM-finale - han skulle ha unngått å få det. Så hvis du kunne lage en oversikt over disse "idiotiske tingene", og begynne å unngå at de finner sted ved å velge alternative løsninger, hadde du tatt et langt steg fremover.

Jeg er kanskje ikke like fæl som et dusin tutende tyrkiske varulver som hyler mot fullmånen mens nabolaget holder seg for ørene, men da jeg flyttet hit, spilte jeg gitar med forsterker klokken 3 om natten og var oppgangens desidert største bråkmaker. Nå måker jeg snøen i oppgangen om vinteren, tar hensyn til naboene med tanke på støy og musikk, og er en mønsternabo. Ikke fordi en fager møy fra en annen dimensjon har dukket opp og viftet med en magisk tryllestav, men simpelthen fordi jeg i mellomtiden har jobbet med meg selv og de svake sidene ved meg selv, noe også du eller andre kan gjøre.

Så jo da, jeg tror på deg. Du er på ingen måte perfekt, og du flyr ikke over Oslo i måneskinn mens du vifter med englevingene. Men likevel er du ei unik jente som det ikke finnes maken til i resten av universet vårt, og hadde du fått orden på de svake sidene dine, hadde også hverdagen din blitt lettere. Eksempelvis kunne du sette opp en liten liste i bloggen din hvis du har lyst, og be folk om å komme med forslag til hvordan du kan fikse den og den situasjonen; livet er ikke så vanskelig som det kanskje kan virke som - man må bare finne bruksanvisningen først...

Brian

16.08.2012 kl.00:55

Mente selvfølgelig at jeg måker snøen utenfor oppgangen vinterstid; det hadde sannelig vært en vitenskapelig sensasjon om det begynte å snø i selve bygningen. ;)

T

16.08.2012 kl.12:55

Brian: Jeg angrer helt ærlig kun virkelig på tre ting her i livet, da dette såklart er en av dem. De andre to er ikke spesielt relevant i denne sammenhengen, og da gjorde jeg heller ikke noe galt mot noen andre enn meg selv.
Jeg har gjort en hel del ting jeg ikke er så stolt over, men jeg angrer ikke spesielt på det. Det var som det var, ble som det ble. Jeg er ikke full av anger, jeg er full av faen. Det er egentlig helt ok.

apologize

16.08.2012 kl.17:29

Du er bare god, og ja vi vet vel begge hvem som fikk oss til å bli venner - virkelig <3 Saaaavner deg, skulle skreve den avhandlingen tilbake til deg - men jeg sier bare ditto :* Er tom etter denne dagen, men jeg fylles vel opp igjen får en håpe! Big loooove <3 :*

T

17.08.2012 kl.13:42

apologize: Ja, det var nok ingen tilfeldighet .. savner deg og, sååå masse! Håper virkelig du fyller opp igjen kjære, heeelt opp igjen, av håp, glede og liv <3 Bare det beste for deg <3 <3 <3

apologize

17.08.2012 kl.14:09

Beste for deg også, besteste <3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv