hits

</3

Alt gjør vondt. Hele kroppen min skriker i smerte. Tomheten river inni meg. Jeg må konsentrere meg ekstremt mye for å puste, bare litt. Det gir ikke mening at du er borte. Det gir virkelig ikke mening. Klumpen i halsen er enorm. Den lille lufta jeg klarer å trekke inn, kommer så vidt forbi. Magen trekker seg sammen i kramper. Det funker ikke. Dette bare går ikke. Jeg vil bare ta alt jeg har av sovepiller (som forresten ikke er mye) og sove bort hele denne dagen. Jeg takler det ikke.

Hodet mitt fungerer ikke. Virkelig ikke. Det er akkurat som om kroppen har glemt hvordan den skal fungere. Jeg våknet med hjertebank, og måtte bruke en time på å få det normalt igjen. Pustingen går som sagt ikke av seg selv. Alle bevegelser er sakte og vanskelige. Jeg snakket i telefonen, stemmen fungerte knapt, hørselen var nesten borte. Jeg måtte fokusere intest og høre alt minst to ganger.

Nå skal jeg ut å treffe en kamerat, jeg skal være med han på visning. Jeg har ikke lyst, ikke i det hele tatt. Men jeg stoler virkelig ikke på meg selv her hjemme, alene. Jeg kjemper for å ikke gjøre noe dumt. Alt for besteste minimin, mitt alt ♥

 

4 kommentarer

Grace

19.08.2012 kl.16:30

<3 <3

sikker på at du ikke burde prate med noen profesjonelle idag :/? man kan få akutt hjelp på legevakten hvis man trenger. Bra du skal ut med en kamerat, men husk å være ærlig om hvordan du har det med han. Det er viktig.

Tenker på deg <3

apologize

19.08.2012 kl.23:21

:'( Det er uvirkelig og vondt at hun er borte, så urettferdig og meningsløst - savnet går faktisk ikke ann å beskrive med ord, hun var virkelig ett av de vakreste menneskene som noen sinne har funnet sted her i universet - virkelig <33 Men hun er med oss hvorhen vi går - alltid i våres hjerter <33

Er glad du ikke har vært mye alene idag - og er glad for at vi også fikk treffest - jeg følte det var riktig, og er glad jeg hadde muligheten! Virkelig <33 For det siste jeg ville idag var at DU skulle være alene, sitte alene og tenke alene! Håper vi klarte skubbe vekk litt for en stund for deg, den korte tiden vi var sammen :*

Mitt alt, besteste min, bitteliltenmii - kjære, virkelig - alt for deg, nårtid som helst <33 :*

T

21.08.2012 kl.00:05

Grace: Profesjonelle forstår meg ikke, ingen jeg har møtt sålangt iallefall. Jeg bare smiler pent istedenfor, så får sorgen herje på innsiden...
Jeg er en del ærlig med han, og han er veldig snill med meg, så det er godt..

Tenker virkelig på deg og <3 Er her, ikke glem det <3

T

21.08.2012 kl.00:09

apologize: Det er absolutt sant. Hører på "Miriams sang", igjen og igjen... Jeg føler hennes nærhet, og jeg oppsøker den...
Jeg er og veldig glad for det. Ikke at vår sorg er lik, for sorg er så individuelt, men du vet hvor fantastisk hun var, og hvor mye hun er savnet... Jeg trenger ikke forklare eller noe med deg, vi sier så mye uten ord...
Så det var virkelig det beste å treffe deg i dag <3 Takk for at du ikke alltid lar meg velge selv <3 Du passer så på meg, du betyr alt <3 <3 <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv