hits

Dark night with the moon shining bright

Da var jeg endelig hjemme og i seng! Dro fra jobb rett over tolv, og nå er det faktisk bare syv timer til jeg skal avgårde dit igjen. Det er synd jeg ikke er trøtt, og at ryggen min klager, men jeg er i godt humør. Det føles bra. 

Mye av den siste tiden har vært veldig preget av mørket, angsten og uroen, noe jeg vet har kommet frem her også. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har hatt en turbulent periode de siste månedene.
Jeg vet når og hvor... og har fler og fler av detaljene klare. Det har såklart vært sårt, å forberede seg på døden og detaljene rundt, men helt ærlig, så har det gitt meg en trygghet. Det har vært en lettelse å kjenne på at jeg ikke skal være her for alltid, at jeg en dag skal blir fri. Absurd som det kanskje er, så har det å planlegge å gi opp, gitt meg styrke til virkelig å kjempe. 

 

Jeg var nesten hjemme. Gikk den siste biten i den mørke natten. Jeg kikket opp på månen, den kan ikke ha vært langt unna fullmåne. Jeg så på den mørkeblå himmelen, med noen få bomullsskyer og noen blinkende stjerner, langt, langt der oppe. Jeg kjente at jeg smilte. Jeg kjente en følelse inni meg som jeg ikke har kjent på veldig lenge. Det var da tanken slo meg: "Herregud, jeg vil jo ikke død!" Det føltes så rart å tenke det. Virkelig, det kom helt ut av det blå.

Den følelsen skal jeg virkelig holde fast ved...

4 kommentarer

strongenough

01.09.2012 kl.01:47

Jeg blir så glad når jeg leser det om at du tenkte du ikke ville dø!<3 Du er et fantastisk menneske, og jeg er sikker på at du er en av Guds gaver til meg, for så mye betyr du for meg<3

Grace

01.09.2012 kl.12:48

Det er bra du ikke vil dø! Virkelig! Jeg vil ikke miste deg <3 Jeg håper du føler det lenge! Men jeg forstår deg godt, jeg vil heller ikke dø. Døden er skummel syns jeg.

Tenker på deg <3 Håper du har det bra! <3

T

02.09.2012 kl.22:23

Grace: Søte deg! Jeg vil heller ikke du skal død!
Tenker masse på deg og.. Virkelig.. Skulle ønske du var trygg <3<3<3

T

02.09.2012 kl.22:24

strongenough: Herlige deg <3 Du betyr mye for meg og, du er bare så god! <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv