hits

Søvnstatus: It's complicated!

Jeg har sovet hele helgen. Eller, det er ikke sant. På lørdag var jeg stolt storesøster. Jeg var å så på minste lillesøster danse. Hun blir bare bedre og bedre, og fikk flotte plasseringer. Til og med en 1. plass! Så ja, da var jeg stolt storesøster. På søndag, derimot, da sov jeg. Skulle egentlig treffe besteste, men jeg bare sov. Jeg var helt borte. Det var så vidt jeg kom meg til jobb klokka 3 i dag. Nå sover jeg ikke da, selvfølgelig. Jeg og søvn samarbeider ikke. 

Tiden er mørk. Tanken på det nye året slipper ikke taket. Jeg orker ikke tanken på "nye muligheter". Det skremmer meg. Enda ett nytt år. Helvete. Det føles ikke aktuelt. Det er skummelt. Jeg vet ikke hva jeg skal si om det. Men ja, jeg er redd.

Eneste som holder hodet mitt over vann er de fantastiske folka rundt meg. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært utrolig deilig å bare legge alle problemene og bekymringene mine over på dem. Jeg kan ikke, og det er to hovedgrunner til det: Jeg kan ikke gi dem det ansvaret, og da kan de jo stoppe meg. Så nei, jeg kan ikke fortelle dem at det føles som om tiden renner ut...

Besteste i morgen. Love 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv