hits

Svik

Jippi jeg har ikke sovet. Alt for mange ting i hodet. S, just n, nr jeg satt i dusjen, s ble jeg overveldet av flelser og tankekjr. Tankene skrek som store avisoverskrifter. Jeg prvde kjenne etter p flelsene mine. Hva var det som stormet i kroppen? Sinne? Frustrasjon? Sorg? Plutselig gikk det opp for meg - jeg fler meg sviktet.

Sviktet av mange som stod/str meg nr. Sviktet av mange av de som skulle hjelpe. Foreldrene mine som aldri s, venner som ga meg opp, de som visste men aldri sa eller gjorde noe, systemet som aldri gadd bry seg. Jeg fler det var s mange som sviktet.

Jeg sier ikke jeg er perfekt. Jeg sier ikke at jeg aldri sviktet noen. Jeg sier ikke en gang at alle jeg fler meg sveket av, faktisk sviktet meg. Alt jeg sier er at jeg fler meg sviktet. Det gjr vondt. Jeg har ikke tenkt rettferdiggjre flelsene mine, jeg fler dem, det holder (!). Jeg skal ikke bortforklare alle de jeg fler sviktet meg, jeg skal ikke undergrave meg selv og flelsene mine.

Jeg fler meg sviktet.
Det var s f som gadd se,
ingen som tok seg bryet med gjre noe.

Var jeg ikke verdt det?

9 kommentarer

Brian

24.10.2012 kl.09:28

Jeg forstr hvordan du fler det; man kan f mange rare tanker etter en svnls natt, men hvis du tenker godt etter, finnes det andre mennesker som har langt strre grunn til fle seg sveket: Jenter som har blitt voldtatt i kriger og konflikter (mye av det i enkelte omrder i Afrika), folk som har ftt kuttet av armer eller ben av samme grunn, folk som har mistet slektninger og kjre - rekken av grunner til fle seg sveket eller hate kan vre lang for mennesker som har ftt hele livet sitt snudd opp-ned som flge av andres handlinger.

Men hjelper det? Som egenterapi i et kort tidsrom - ja. Det er sunt f ut frustrasjon og innestengte flelser. Men i det lange lp? Nei.

Kanskje har du sett dem - bitre, gamle mennesker som fortsatt husker ting som skjedde for mange r siden mens verden rundt dem gr videre; man husket veteranene fra 2 . verdenskrig i 1945, man husket dem i 1950, men ungdommen ville legge krigen bak seg da Elvis kom, og i 1965 da Beatles og Stones for lengst hadde kommet p banen, var 2. verdenskrig omtrent like moteriktig som Justin Bieber vil vre om 20 r. Poenget er at livet gr videre, og folk vil glemme og la seg underholde; "She Loves You" slo bedre an i platebutikkene enn gamlingene som gnlte om krigen, og det er derfor aviser som Dagbladet er blitt til rene parodier med sine oppslag om pupper og fargen p Mette-Marits nyeste kjole enn fakta om hvor mange mennesker som dde av sult i gr.

Mennesker som dveler ved fortiden, gr en ensom fremtid i mte; man s det tydelig etter 22. juli - den frste mneden var dette den store nyheten, men etter hvert som ret gikk og avisene fylte forsidene med siste nytt om Breivik dag etter dag, uke etter uke, mned etter mnde, begynte mange bli temmelig lei av hele opplegget; det ligger i menneskets natur la livet g videre.

Det som allerede har skjedd, har simpelthen skjedd; man kan ikke endre dette. Fremtiden, derimot, den kan vi forme. Trene rant da jeg stod foran Elines hvite kiste etter begravelsen hennes, men selv om jeg synes det er umtelig trist at Eline ikke er lenger blant oss, dveler jeg ikke ved dette, men fokuserer heller p at ikke flere gr samme vei og tar livet sitt; verden trenger mer omtanke og medmenneskelighet; litt mer tid til flelser og stillhet, ikke ptrengende reklame og pipende mobiltelefoner.

S 11 minutter over klokken 11 om kvelden stod jeg under stjernene bde mandag kveld og igr, og selv om jeg ikke fikk ye p en eneste av dem siden det var overskyet begge dagene, visste jeg likevel at de var der, at alt kjaset og maset i samfunnet vrt bare er et stvfnugg i evigheten; skal skrive om dette i bloggen jeg er i ferd med lage, og fortelle hva jeg tenker i lpet av disse tre minuttene fylt av stillhet. Og jeg stiller ogs opp idag kveld, s hvis du vil, er ogs du fortsatt velkommen til dele stillheten med meg i disse tre sm minuttene.

Ta godt vare p deg selv; selv om jeg ikke skriver s mye i bloggen din som jeg gjorde fr siden jeg er s sliten, bryr jeg meg om deg; det er derfor jeg skriver dette og hper at du ikke begynner jage meg med en hevet ks eller motorsag. Likte du forresten humoren i Wumo-tegneserien jeg sendte deg...?

Veitjongen

24.10.2012 kl.09:30

Det er lov fle svik.

Du er verdt det, ikke glem det! Klem <3

apologize

24.10.2012 kl.11:17

Jeg sier som Veitjongen, vennen - det er lov fle svik. Og svik er en ekte flelse, ett ekte begrep. Men at det er godt kjenne p det, nei. Vi alle kjenner jo p svik titt og ofte - desverre har noen ftt utdelt bli sviktet mer enn andre, og kjenner sterkere p det :/ Svik og avvisning, er noen av de flelse bildene jeg ikke liker.

Men, jeg vil aldri svikte - for du er verdt mer enn alle stjernene i universet <3 Og en dag, en dag s kan vi ligge i snn kul disse, se p stjernene og smile p ekte for engangs skyld <3 Jeg vil alltid vre her, mitt alt <3

Hope

24.10.2012 kl.13:52

Det er grusom flelse fle seg forlatt :/ husk at jeg er her!jeg skal aldri svikte deg!

Brian

25.10.2012 kl.00:13

Jeg holdt det jeg lovet - og stod ute p balkongen 11 minutter over klokken 11 i kveld med en overskyet nattehimmel over meg og lyttet til stillhetens lydlse melodi; nr jeg snart presenterer hele prosjektet i bloggen min, kommer du antagelig til forst at dette handler om mer enn glane p (de gjemte) stjernene i tre minutter.

Hadde man dratt til universets grenser og skuet ut over uendelighetens horisont, fr man tok turen tilbake til denne vesle planeten og s alle menneskene som stresser vilt; noen for bli rikest, andre for se penest mulig ut, og atter andre for vre s slanke eller Perfekte som overhodet mulig, for ikke snakke om alle som stresser med finne Lykken og krangler om avbetalingene p de tre bilene i garasjen - da hadde man kanskje forsttt verdien av helt rolig st foran stjernene og la tankene flyte i stillhetens poesi. Fr i tiden fulgte jeg med p valutakursene og ville bli brsmegler, jeg snakket varmt om U.S.A. og hadde store visjoner, men det var fr jeg snudde meg og s at livet ogs handlet om andre ting enn bli Frst og Best; fr jeg s graven til jenta jeg hadde gtt p skole med og vrt forelsket i - og resten av historien kjenner du; n er jeg den jeg er; et lite menneske som prver spre trst og oppmuntring, og forhindre flere selvmord.

Man kan lre mer av st foran stjernene i tre minutter enn bruke hele livet til stresse mot en kulisse av innbilt perfeksjon; det er ikke i reklameplaketene man finner lsningen p livets gter.

freakdeeluxe

25.10.2012 kl.01:04

Det er ikke noe god flelse fle seg sviket :/ Be strong, sweety<3

T

28.10.2012 kl.03:05

Veitjongen: Du og vennen, gode deg <3

T

28.10.2012 kl.03:07

Hope: Takk vennen... Alltid her for deg og <3

T

28.10.2012 kl.03:07

freakdeeluxe: Takk <3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv