hits

Jeg klarer ikke tanken på å miste deg, likevel er det alt jeg tenker på

Jeg føler jeg ikke er her lenger. Så mye av det som gjør meg til meg er borte. Jeg lever ikke. Jeg eksisterer bare, såvidt. Dagene er bare rare. Det er ikke så lett å forklare, men de er virkelig ikke helt som vanlig. Konsentrasjonen min er rimelig ikke-eksisterende. Fokus har for lengtst dratt. Jeg bruker mye lenger tid enn nødvendig på alt mulig. Lang tid for å være meg, til å med. Det er bare tullete egentlig. 

Besteste har vært her i dag. Hun holder meg gående om dagen. Uten henne er jeg ikke lenger.

Jeg bare forsvinner, mer og mer. 
Hva av meg blir egentlig igjen? 

7 kommentarer

lachrymose

31.10.2012 kl.22:35

<3

apologize

31.10.2012 kl.22:47

Jeg klarer ikke tanken på at du har det som nå, det gjør så vondt i hjerte mitt ;/ Hva skal jeg si, annet enn at jeg er her?! Jeg vet du føler du ikke eksisterer og bare forsvinner - og det gjør så innmari vondt å tenke på... Er redd for deg, 24/7 - det går ikke ett minutt uten at jeg tenker på deg og er redd for deg </3 Vil aldri dra fra deg, og håper over alt at du selv ikke drar. Men at du gir behandling eventuelt innleggelse en sjanse - vet du sier det ikke går... Men det gjør det, og jeg er her hele veien med deg! <33 Elske deg så inderlig høgt! <33

Brian

01.11.2012 kl.02:07

Tja - hvis konsentrasjonen din er ikke-eksisterende og du føler deg sliten, kan jeg betro deg at jeg antagelig er om mulig enda mer utmattet, men det som både sluker kreftene mine og på sett og vis holder meg oppe, er det jeg lovte meg selv der jeg stod og gråt foran Elines hvite kiste i begravelsen hennes: At hvis jeg kunne hindre dette, skulle dette aldri, aldri skje igjen. Men tro meg - det er ikke så enkelt å skrive noe som helst når jeg f.eks. ikke aner om jenta som skriver bloggen heavensangels.blogg.no fortsatt er i live, eller faktisk har tatt livet av seg; håper inderlig ikke hun har gjort det.

Poenget er at alle disse selvmordene, samt selvmordsforsøkene, er ting som er så fullstendig unødvendige fordi det skaper så vanvittig mye smerte hos dem som kjenner vedkommende og gjerne skulle ha hjulpet, akkurat som du brydde deg om Eline enda du aldri hadde truffet henne; som jeg har skrevet tidligere: "Å begå selvmord er å gi bort smerte og tårer i gave til dem som virkelig bryr seg om deg."

Likevel tar ufattelige én million mennesker livet sitt hvert år - har ikke fått opp bloggen min enda, men pusler med en uferdig testblogg som jeg senere skal flytte til brian.no, så det er ikke vits å kommentere den før den blir satt opp, men på denne siden har jeg laget en komplett oversikt over antall selvmord blant unge under 25 - både gutter og jenter: www.bix.no/index.php/selvmord

Og siden jeg selv kjente to av menneskene bak disse tallene, samt en voksen person som også tok livet sitt i tillegg til alle jeg leser bloggene til som har forsøkt å gjøre det, vet jeg at dette er noe langt mer enn bare tall; dette er menneskeskjebner. Så unnskyld at jeg spør, men hvorfor skulle også du bli et av tallene i denne nattsvarte statistikken? Hvorfor heller ikke bruke krefter på å prøve å gjøre noe med saken, slik at færre tar livet av seg...?

Vet forresten ikke om du har tatt vare på Elines blogg før man slettet den, men jeg lagret iallfall hele bloggen noen dager etter at hun gikk bort, slik at hvis du vil, kan du få en kopi av alt sammen.

Ellers har jeg siden forrige mandag hver kveld stått ute på balkongen i tre minutter 11 minutter over klokken 11 samme hvor stresset jeg har vært ellers, samme hvor sliten jeg har vært, samme om stjernene har vært synlige eller om det har vært overskyet; jeg har stått der og tenkt filosofiske og vakre tanker jeg ikke ville ha tenkt ellers i vår stressede hverdag - og vet du hva: Det virker. Det virker som bare det. Synd at ingen annen ser ut til å forstå at dette kunstprosjektet handler om noe langt mer enn å se på stjernene; jeg får forklare alt senere.

Ta godt vare på deg selv, og vær så snill - gi plass til litt humor og selvironi, for det er lenge siden jeg har hørt latteren i ordene du skriver. Jeg forstår utmerket hvordan det er å være mentalt utslitt, men så lenge atombomben ikke har falt over Oslo og jorden har blitt invandert av hylende Justin Bieber-fans fra det ytre rom, er ikke situasjonen så gravalvorlig at man ikke kan le av den ufrivillige komikken i det å være like deppa som en gresk bankansatt; det er bedre med ett minutts oppriktig latter enn å være dypt deprimert resten av dagen. Pokker heller - det er nok selvmord som det er, og denne verden trenger folk som deg for å komme seg videre - når du en dag fyller 87 og barnebarna dine leker gjemsel med gebisset ditt, kommer du til å forstå hva livet egentlig handler om; vi kommer alle til å dø en dag, men det haster ikke, det haster virkelig ikke.

God natt. ;)

Hope

01.11.2012 kl.09:39

Er trist at du bare blir dårligere psykisk :( jeg håprer virkelig du får hjelp fra dps snart! Det trenger du virkelig nå!

T

03.11.2012 kl.19:21

lachrymose: <3

T

03.11.2012 kl.19:22

Hope: <3<3<3

T

03.11.2012 kl.19:27

Brian: Beklager at jeg er elendig på å svare om dagen. Men jeg har så lite i meg. Prøver mitt aller beste å holde alt gående. Tusen takk for støtten din, og jeg tar meg ofte noen minutter helt alene i stillheten for å se på stjernene. Du får si ifra når du får opp bloggen din. Lykke til med den. Håper du har gode dager. Gjerne send bloggen hennes.

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv