hits

Jeg rømmer ikke fra, for jeg slipper ikke unna, så jeg rømmer mot

Dagen igår ble en lang og tøff dag. Jeg var bare så full av alle følelser. Jeg kjenner meg så dradd i alle retninger. Jeg aner ikke hva jeg vil, kan, eller klarer, og det forandrer seg på minutter. Kaoset inni meg er rimelig ekstremt om dagen. Akkurat nå skjelver jeg faktisk, bare fordi tankene er så voldsomme. De overvelder meg helt. 

Jeg våknet halv åtte i dag. Lå i en times tid uten å klare å gjøre stort. Tankekjøret var altfor mye. Det lammet meg. Jeg lå å vrei meg, skalv og knep øynene igjen. Jeg klarer ikke henge med i tankene mine. Det er bare så altfor mye på en gang. Det er bare kaos. Det sliter meg ut. 

Nei. Opp og hopp. Ut å treffe besteste. Det blir godt. Holde hånda ♥

Jeg er egentlig utrolig heldig. Jeg har fått så mange av de aller beste vennene som fins der ute. Hvordan kan jeg dra fra dem? 

Kanskje jeg bare skal stikke til England?

4 kommentarer

Mylife

11.11.2012 kl.14:28

Har lest bloggen din en stund, men er ikke flink å legge igjen kommentar <3

Jeg har sendt deg en mail, som forandretliv.

Tenker masse på deg <3

stå på <3

Hope

11.11.2012 kl.15:33

Kaos er forferdelig. Det ødelegger så mye. Jeg skjønner godt du blir sliten av det. Sender deg en stor klem! Jeg håper virkelig ting blir bedre for deg etterhvert. Det er forferdelig hvis du må forsette å ha det grusomt enda lenger. Vit at jeg er glad i deg <3

T

11.11.2012 kl.21:01

Mylife: Tusen takk, du er god <3

T

11.11.2012 kl.21:03

Hope: Jeg skal ikke ha det sånn for alltid, det vet jeg ;) Snart blir alt bra :)
Tusen takk for støtten du alltid gir. Det betyr utrolig mye...
Mange gode klemmer tilbake, og husk at jeg er glad i deg <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv