hits

Close your eyes, and dream your life away

Dårlig dag. I en lang rekke av dårlige dager. Uroen vil ikke gi seg. Jeg klarer ikke jobbe. Jeg henger ikke med i det hele tatt. Sammenbrudd tidligere idag. Satt bortgjemt på kjøla og gråt og gråt. Det ville ikke slutte. Endte med nye kutt. Ikke noen ille. Det hjalp ikke det heller. Jeg gråt litt til, tørker bort maskara og sminket bort alle bevis på at det var helvete inni meg, og så jobbet jeg igjen. Jeg hadde så lyst å strekke ut hånden, be noen om hjelp. Jeg har flere rundt meg jeg kunne sagt fra til...men jeg klarer ikke. Jeg føler meg så ødelagt. Jeg er helt ubrukelig. Alt er bare surr og kaos. Jeg orker ikke...

Herregud det gjør så vondt! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg må fortsette å jobbe, men jeg orker ikke. Jeg må fortsette å kjempe, men jeg takler det ikke...

Jeg tror ikke det noen gang kommer til å bli bedre. Helt ærlig, det har ikke noe å si, jeg er så borte at jeg tror ikke jeg hadde merket det. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er her. Jeg vil ikke mer. Jeg vil virkelig ikke mer. Men, Flink pike smiler enda, og hun skriker at jeg må jobbe. Jeg takler ikke mer av Flink pike. Hun må bort.

Jeg...

2 kommentarer

apologize

15.11.2012 kl.11:13

Vennen, jenta mi! <3 Jeg er her, vi må gjøre noe - jeg lover deg, vi skal finne på noe! Noe, ett eller annet - vet bare ikke hva det skal være... ;( Elsker deg! Lov meg, ta kontakt, virkelig - mener det! Hjerte mitt gråter for deg, elsker deg - du er mitt alt og eneste ene! <3 Send din smerte til meg, så skal jeg bære den - tenk viss det hadde gått?? Da ville jeg bært ALT for deg <3

strongenough

15.11.2012 kl.12:10

Kjære, jenta mi <3

Jeg er her, uansett hva det skal være! Stå på, hold ut<3

Jeg er glad i deg, klem <3:*

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv