hits

A day to be alone

Jeg sørger over meg selv. Som om jeg allerede var borte. Alt jeg ser hvis jeg prøver å se fremover, er et sort hull. Jeg klarer ikke å finne en plass til meg i fremtiden. Neste år.  Hvordan skal det gå? Hvordan skal jeg komme meg dit? Hvordan skal jeg klare meg videre? Hvordan skal det noen gang bli bedre? Hodet mitt er fullt av spørsmål jeg ikke finner gode svar på. Jeg skjønner bare ikke hvordan det noen gang skal bli bedre. Denne smerten, denne sorgen inni meg...mørket...det har vært der så lenge jeg kan huske. Jeg vet jeg liksom får hjelp og slikt nå, men jeg ser ikke hvordan det kan hjelpe stort. Jeg klarer ikke leve sånn her. Jeg er ikke interessert i å lære meg å leve med det. Jeg er ikke syk, så jeg kan ikke bli frisk. Det er så lite håp

Jeg fungerte overhodet ikke på jobb i dag. Til slutt var det ei som så meg. Hun passer alltid på meg, og fikk meg til å gå hjem. Det er meningen jeg skal på jobb igjen i morgen. Akkurat nå føltes det ikke bra. Jeg skulle egentlig rett hjem å sove. Slik ble det ikke. Jeg fikk ikke slappet av. Jeg får ikke helt roen. Mørket er så intenst. Besteste lurte på om hun skulle kontakte noen for meg. Jeg har tenkt på å ringe akutteamet. Jeg har såklart ikke gjort det. Jeg klarer ikke. Helt ærlig, så skulle jeg ønske noen bare kom å hentet meg. Jeg hadde nok nektet, men jeg skulle ønske de bare tok meg likevel. Jeg trenger å bli tatt ut av situasjonen. Jeg takler ikke mer.

 

She said I wonder when it'll be my day
'Cause I'm not too far from breaking down
All I've got are screams inside
But somehow they come out in a smile
And I'm wondering if I'll always feel this way 

- One Less Reason

5 kommentarer

br0ken

16.11.2012 kl.07:15

Vennen <3 Håper du kommer deg igjennom jobbdagen i dag. <3 Hold ut, ikke gi opp håpet! Jeg er her for deg om du ønsker å prate. Sender deg en varm klem<3

apologize

16.11.2012 kl.10:30

Kjære besteste <3 Håper jeg snart hører fra deg! Jeg skulle ønskt jeg var der med deg igår, angrer på at jeg ikke bare forlangte å komme. Kanskje uroen hadde sluppet litt da? Vennen min, jeg er her! Du kan be meg om alt, og da mener jeg alt! Om jeg kan få deg litt ut av situasjonen. Eller vi sammen kan finne en løsning. Jeg vet at livet ikke kjennes vakkert, meningsfullt og riktig. Så mangen runder har jeg selv hatt og sett av dine. Prøver bare få deg til å se at det finnes håp selv om du ikke ser det. Jeg vil håpe for deg, og ha deg med på reisen. Vi bestemte jo oss for å kjempe, ikke gi opp. Hvorfor skal det stygge mørket egentlig få vinne? Nei det burde det ikke. Vi ska vinne, skjønner du det? Skulle også ønskt at noen bare tok deg, men så lenge en ikke sier noe som bekymrer nok til de, så får de ikke tatt en. Tvang er strengt. Men jeg skulle fortsatt ønskt at noen tok deg med til vurdering, for nå må noe skje. Jeg er skikkelig kvalm idag, det er noe som ikke føles riktig... Elsker deg <3

ltme

16.11.2012 kl.12:18

Det skal ikke være sånn for alltid, vennen.. Skulle ønske du fikk den hjelpen du trenger. Tenker på deg! <3<3

T

18.11.2012 kl.15:59

br0ken:Droppet å dra på jobb jeg, var nok lurt... Takk vennen <3 Sender en klem tilbake <3

T

18.11.2012 kl.15:59

ltme: Tenker så på deg og vennen <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv