hits

Det blir ikke bedre...

Det blir bare vrre og vrre. Det er nrmest uutholdelig vre vken. Det gjr s vondt at jeg blir helt gal. Jeg klarer ikke tenke p noe annet. Smerten sluker alt. Mrket har tatt helt over. Jeg har bestemt meg. M bare komme forbi pappas bursdag og hytiden, s er det over. Unnskyld, men det er ikke noe gjre noe med. Min tid er snart forbi. Alle vet det egentlig blir en lettelse. Den siste tiden n handler om smile pent og dytte folk lengst mulig unna.

Besteste...jeg er trygg enn s lenge, mer kan jeg ikke love. Du vet jeg ikke vil dra fra deg, men jeg kan ikke bli heller... Jeg er for alltid i ditt hjerte, jeg elsker deg. Never forget <3

16 kommentarer

apologize

26.11.2012 kl.11:17

Jeg str her og ser deg bare forsvinne, og hjertet mitt klarer virkelig ikke akseptere det! Men hva skal jeg gjre? Alt jeg sier blafrer uansett bare av deg, det er som drper p vannavsttende plagg.. Det bare preller av.. Vil bare holde handen din for evig og alltid, i hjerte mitt vil du alltid vre - men det er ikke nok. For at livet skal g videre, s trenger jeg deg! Jeg er s egoistisk, men jeg trenger deg virkelig! Merker hvor dypt jeg synker, skal jeg klare meg uten deg? Hvordan i huleste mener du at det skal g? Virkelig?!! :'(

Hvor hyt jeg elsker deg, og hvor mye du betyr for meg, kan ikke beskrives i ord eller handlinger! Du kommer nok aldri til forst det, og det er ikke s enkelt forst noe som ikke kan forklares. For det kan ikke forklares... Savner deg snn, klarer ikke puste uten deg! Og jeg vet hvor vondt og uutholdelig det vil vre miste deg, vi er jo sveiset sammen! Sjelvenner, limt sammen.. Slik skulle det jo vre for alltid! Vi lovde jo hverandre det... Vi skulle jo kjempe sammen, vi skulle jo det! <3 Men uten deg, s klarer jeg faktisk ikke mer... Det er sannheten, the real truth! Elsker deg s ubeskrivelig mye jenta mi! <3

Skulle nskt alt var annerledes, du fortjener virkelig ikke ha det som n, virkelig ikke! Men gi opp fortjener du heller ikke! Vil bare hjelpe deg, vil bare stoppe tiden s du kunne rekke forst - men jeg er bare meg. Og det eneste jeg kan gi deg er klemmene mine, handen min, en armkrok, omsorg, sttte, trygghet, vennskap, klneri, fjolleri ++ Men jeg er bare meg, jeg er ingen mirakel, jeg er ikke noe... Og jeg sitter her, helt fortapt... For det er ingenting jeg kan gjre for deg... Forstr du hvor enormt mye jeg trenger deg?? Nei jeg tror ikke det... For da, da hadde du ikke dratt i fra meg!! Aldri glem, jeg elsker deg - du er livet mitt, oksygenet mitt, hverdagen min, mitt halve hjerte (uten deg blir jeg aldri hel igjen) - du er mitt alt, virkelig :* Hadde jeg bare kunne gjort noe, virkelig... Igjen svikter jeg, igjen forsvinner noen ut av fingrene mine, og jeg fr ikke gjort den dritt :'(

Kez

26.11.2012 kl.12:21

Hper at du kan bli bedre, klare s se lyset igjen <3 Forstr deg godt at det er vanskelig forsette leve nr alt bare er mrkt <3

Du er alt for verdifull til bare g tapt, du betyr noe for mange<3

Tenker p deg og er her om du trenger meg<3

Hope

26.11.2012 kl.15:40

Din tid er ikke forbi! Den har s vidt begynt! Du skal vre her p jorden lengre enn dette <3 Vi trenger deg <3 Nydelig er du <3

T

26.11.2012 kl.17:06

apologize: Nei, nei, nei... Det var jo ikke snn det skulle bli. Det var ikke snn det skulle vre... Du kan ikke dra, ikke p grunn av meg, ikke i det hele tatt... Faen. Alt blir bare feil jo. Savner deg s! Jeg elsker deg s inderlig. Hadde du (eller jeg) vrt mann, hadde jeg giftet meg med deg for lenge siden. Jenta mi, min kjre, mitt alt <3<3<3

T

26.11.2012 kl.17:07

Kez: Kjre deg, du er virkelig god, vet du det? <3 Tenker p deg og, det betyr s mye vite at du er der <3

T

26.11.2012 kl.17:09

Hope: Helt rlig tror jeg ikke jeg skulle vre her i mer enn 16 r... N er det bare overtid...dessverre...
Jeg prver enda, litt til, jeg lover...
Pass p deg selv kjre <3

Brian

26.11.2012 kl.19:13

Unnskyld at jeg spr - og hper jeg ikke er like taktls som tte russiske skilpadder, men jeg lurte p om jeg kunne stille deg et enkelt sprsml: Hva vet man egentlig om dden? Poenget er at er man et intelligent menneske, er det ogs en fordel kunne tenke dypere, og da m man frst sprre seg selv: Hvis jeg begr selvmord - hva gr jeg egentlig til, reelt sett?

Som kjent vet vi ikke mye om dden, bortsett fra to vesentlige ting - for det frste er det en vitenskapelig kjensgjerning at dden ikke har noen angrefrist; er man frst dd etter ha gjort det slutt, er det for sent ombestemme seg. Og for det andre vet vi at ingen som har ddd, noensinne har kommet tilbake fra det hinsidige og fortalt oss hvordan det er vre dd. Kort og godt kan man glemme alle lyserde illusjoner om blomsterkledde engler og visjoner om "evig fred" - dette er bare nsketenkning, ikke beviselige fakta.

Det vi sitter igjen med, er alts at dden er noe ukjent. Man kan smake p ordet "ukjent" og tenke seg hva det vil si i praksis. Tenk deg at du befinner deg i et nattsvart rom uten drer eller vinduer, et rom av uante proporsjoner. Ergo finnes det ingen utveier. I den andre enden av rommet finnes det et vesen man ikke vet hva er, bortsett fra at det ikke er menneskelig. Vesenet begynner sakte bevege seg mot deg med tunge, slepende skritt. Str du stille og venter p det, eller vil du heller flykte? Dden er et rom uten drer eller vinduer, et rom man ikke kan flykte fra. Livet er et rom fullt av bde drer og vinduer.

Problemet med dden er at den som sagt er ukjent, og uansett hvor mye "mrke" du fler deg omgitt av n, har du fortsatt et valg - du kan skrive blogg, kontakte en venn, hre musikk, se en god film eller gjre tusen andre ting for forske gjre situasjonen en smule lysere. Og gr det ikke idag, kan man prve p nytt imorgen. Eller i overmorgen. Nr man derimot dr ved beg selvmord, gir man ikke bare frivillig denne valgmuligheten fra seg, men man gir ogs avkall p angrefristen man har mens man lever - nr man frst er dd, er det ikke lenger noen vei tilbake.

Sett fra en nytral synsvinkel er det ta livet av seg omtrent like smart som rive i stykker det norske passet sitt og krysse grensen til Nord-Korea i hp om at man vil finne en bedre tilvrelse der. Bevares - det kan teoretisk sett hende at den store leder Kim Jong-un blir fra seg av henrykkelse og gjr deg til verste keiser av Pyongyang i et blomsterkledd palass. Men sjansen er betydelig strre for at at man havner bak piggtrd i en av konsentrasjonsleirene, mistenkt for vre spion. Det er dessverre risikoen ved brenne alle broer og frivillig begi seg ut i det ukjente; man vet ikke hva som venter, man vet rett og slett ikke. Glem alle illusjoner. Fakta er at man ikke vet.

Flgelig er det beg selvmord objektivt sett noe av det dummeste man kan finne p; s lenge man lever, vil man alltid ha muligheten til gjre det slutt. Men ikke omvendt - dden har ingen angrefrist i motsetning til livet; der ligger den enorme forskjellen. Hvis man plasserer seg selv i det nattsvarte rommet med det ukjente vesenet foran seg, kan man kanskje f et innblikk i hvor ufattelig mye man risikerer ved frivillig krysse grensen til ddens - det ukjentes - dimensjon; s lenge man lever, vet man i det minste hva man har, og med mindre man er eneboer i Gobirkenen, er man heller ikke alene. Nr man dr etter ha tatt livet av seg, kaster man dette fra seg uten noensinne kunne angre. Bare tanken fr meg til grsse.

Derfor ber jeg deg om tenke over dette fr du gjr ditt livs mest skjebnesvangre valg. Hvis du begr selvmord og tror at du vil finne "fred", br du kanskje sprre deg selv om dette er noe du er 100% sikker p, eller en av livets lyserde illusjoner; hva om dden er noe helt annet enn det du tror den er? Noe du ikke engang er i stand til forestille deg i dine villeste fantasier? Beklager hvis dette hres alvorlig ut, men fakta er at dersom du tar livet av deg n, sier du for alltid farvel til det kjente; du sier farvel til alle som har skrevet og stttet deg her i bloggen, du sier for alltid farvel til alle du har kjent som har brydd seg om deg - til fordel for hva? Noe helt, helt ukjent. Du gir slipp p alle valgmuligheter du har n mens du fortsatt lever; nr du er dd, finnes det ikke lenger noen vei tilbake til livet, og du vil vre prisgitt ddens iskalde skygge. Er det virkelig verdt det...?

S vr s snill - tenk grundig over dette, for dden er ikke et lekety man kan kaste fra seg nr man blir lei av leke med det; dden har ingen angrefrist. Det er nettopp dette som er s skremmende ved d for egen hnd - uansett hvor mye man enn mtte angre senere, finnes det ikke lenger noen vei tilbake.

Brian

26.11.2012 kl.19:56

De siste ordene i den forrige kommentaren min, er forresten noe alle som overveier selvmord burde tenke nye over:

"Det er nettopp dette som er s skremmende ved d for egen hnd - uansett hvor mye man enn mtte angre senere, finnes det ikke lenger noen vei tilbake."

apologize

26.11.2012 kl.20:30

Ooooh no, da tror jeg det er like greit at ingen av oss er mann :O For jeg skal aldri gifte meg... Men tanken var st da <3 Du er alltid s god... Til og med midt i mrke s lyser du... Hadde bare innsiden din gitt deg litt lys ogs, slik at du kunne se klart igjen! <3 " Det vakje snn det sku vr, det vakje snn det sku bli. Hu drmte som lita om ei mkje bedre tid, hu drmte om det goda ho aldri fekk, alt sko bli bra bare hu kom seg vekk. Det blei aldri slik, en blir sra av for mange svik "!

Jeg elsker deg s mye, virkelig - mitt alt, mitt eneste, min kjre, jenta mi <3 Ja en kommer til ett punkt der alt blir feil, men snn gr det visst. Desverre... Savner deg s too, vil bare hoppe rundt deg og klemme deg! Bare formen er lite morsom... Hater det... Og snn foresten, jeg kan jo ikke dra fr etter Fredag! *Dumme meg*... Skal jo se p det du vet, og vettu - VI VIL HA DEG MED <3333

T

26.11.2012 kl.22:16

Brian: Jeg har tenkt gjennom det en million ganger og fler. Jeg er ikke redd for dden, det har jeg aldri vrt. Livet skremmer meg. Nei, ingen vet hva som skjer etter at vi dr, og nei, det er ingen angrefrist. Det er det p s pent lite her i verden. Har man gjort noe, s har man gjort det. Du fr ikke forandret fortiden. Jeg har gjort mye rart ilpet av mine r her, mange ting jeg sikkert ikke skulle gjort, men det er srdeles f ting jeg angrer p. Det jeg angrer mest p er at jeg ikke tok nok piller, slik at jeg faktisk dde nr jeg var 16. Kunne jeg gtt tilbake i tid og forandret en eneste ting i livet mitt, s er det det. Jeg har vrt alvorlig suicidal i over halvparten av livet mitt. Dden har alltid vrt noe som opptok meg.
Jeg blir ikke sttt, og jeg skjnner at du syns jeg burde tenke igjennom det. Men jeg har det. Virkelig. Jeg har tenkt p konsekvensene det vil f, for alle rundt meg...og det beklager jeg. Virkelig. Jeg vet jeg vil gi dem en smerte, og det tynger meg. Jeg vet det vil gjre meg egoistisk og slem. Jeg vet det er drlig gjort. Jeg vet alt det der. Jeg har tenkt igjennom alt, altfor mange ganger. Dessverre...
Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg skulle nske det ikke mtte bli snn...

:)

26.11.2012 kl.23:27

Depresjoner skjer ofte av en grunn.. Vet du grunnen til at det begynte den gangen det skjedde for mange r siden? Har du vrt rlig med behandlere og psykologer? Hjelpen finnes.. man m bare vre rlig.. og litt tlmodig.. og rett og slett tmme seg for alt som kan vre grunner til depresjonen.. S kan man f hjelp ganske s mange steder.. oslo har et akkutmottak (psykisk) som du ogs kan ringe til.. De kan hjelpe deg 24/7 :) Ikke velg den veien... det blir s ufattelig ulevelig for alle de rundt deg som er igjen.. og du tenker kanskje.. neida.. det vil g over.. jeg kjenner folk hvor barnet dde for ti r siden.. og livet er fremdeles usedvanlig tfft for de.. Kan du rlig.. med hnden godt plassert p hjertet.. si at du har prvd alle mulighter og hjelp som finnes? =)

Brian

27.11.2012 kl.00:00

Jeg skjnner hvor vanskelig du har det, men p samme mte som Eline kunne ha snudd seg, gtt hjem denne junidagen og tatt kontakt med deg, p samme mte er det ogs mulig for deg velge en annen vei - herlighet, du m da forst at personligheten din er litt utenom det vanlige, og bare du fr avspeilet den i kunstens verden, kan du komme langt - denne historien behver p ingen mte ende slik.

For vrig respekterer ditt valg som det frie mennesket du er, men vr s snill; gi deg selv en sjanse til realisere deg selv - nr s mange som er mindre kreative enn deg, klarer det, s hvorfor ikke ogs du?

Har du for eksempel tenkt over at hele bloggen din kunne utgis som e-bok? Eller at det finnes utallige andre muligheter bare man tenker litt etter? Tro meg - alle ekte kunstnere har sine problemer, noen sliter med psyken, andre sliter med rusmisbruk, men forskjellen p for eksempel van Gogh og deg er at han malte bildene sine fr han tok livet sitt; den dagen du blir 30, har gitt ut fem bker, hatt to fotoutstillinger pluss litt til - om du da finner ut at livet ikke lenger har noen mening, vil jeg forst deg; da har du i det minste forskt.

Tenk deg at John Lennon tar livet sitt fr han blir med i The Beatles, at van Gogh skyter seg fr han har ftt malt et eneste bilde, eller at Beethoven ender livet i en lkke under et tre fr han fyller 20, s skjnner du kanskje hva verden ville ha gtt glipp av. P samme mte er det med deg - det er altfor mange unge som tar livet av seg allerede, og hvis du for eksempel laget et kunstverk som tar utgangspunkt i det du flte etter at Eline gikk bort, kunne du bidra til at den dystre statistikken gikk litt ned i stedet for g opp ved at ogs du blir borte.

Denne historien behver ikke ende slik, kjre deg; gi deg selv enda en sjanse - synes du ikke at du fortjener det...?

T

27.11.2012 kl.16:33

:): jeg er faktisk ikke i en depresjon, tro det eller ei, men jeg er ikke klinisk deprimert. Jeg gr til psykolog, som jeg har vrt helt rlig med. Vi driver med utredning n. Jeg har vrt p psyk legevakten i Oslo, har nr til akuttteam og masse. Ressursene er der. Jeg er ikke. Jeg vil ikke gjre noe vondt for familien og vennene mine, jeg vil aldri at de skal kjenne den typen smerte...men hva er vitsen med utsette det? Jeg har vrt alvorlig suicidal i over halve livet mitt. Livet mitt, de ytre omstendighetene skulle tilsi at jeg hadde det helt fint. Jeg er delagt. Teip og lim holder ikke lenger... Dessverre.

T

27.11.2012 kl.16:34

Brian: Sklart syns jeg ikke at jeg fortjener det. Jeg har ftt altfor mye. Jeg skulle byttet plass med Eline p sekundet, om det lot seg gjre. Hun fortjente livet. Et godt liv.

pine

27.11.2012 kl.16:50

Verden er ikke hel uten deg!

T

01.12.2012 kl.01:19

pine: Har dessverre en flelse p at det frst er da verden kan bli hel...

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv