hits

Feil

Alt ers feil. Kaoset i hodet mitt har ndd nye hyder. Det er ekstremt og intenst. Kan jeg ombestemme meg? Kan jeg forandre alt?

Jeg vet virkelig ikke.

Hodet henger knapt med. Bare surrer. Mer enn vanlig til og med, og det er faktisk ganske ille. Verden henger ikke sammen. Ingenting gir mening. Jeg skjnner ikke noe.

P vei til besteste, endelig. Klemme henne, kanskje det vil gi meg litt ro igjen. Eneste ene, hun varmer hjertet mitt <3

Edit: Jeg glemte si at jeg virkelig ikke liker vret. Huden min jobber imot meg. Stygt som faen. Vondt og veldig distraherende. Meg og kroppen min er ikke venner. Vi bare krangler og krangler... En krig mot seg selv, er en krig ingen vinner...

8 kommentarer

Brian

27.11.2012 kl.22:05

Selvflgelig kan du fortsatt ombestemme deg - som jeg har skrevet tidligere er den store forskjellen p livet og dden muligheten til velge en annen vei; livet har angrefrist, dden har det ikke. Ellers m jeg rlig innrmme at det er vondt se for meg kroppen din ligge i en likkiste, og ende opp med bli kremert eller spist opp av likmark - man kan si mye om dden, men den er ikke srlig hygienisk.

S jeg har grublet litt p hva som kanskje kunne muntre deg opp - jeg vet ikke hvordan det str til med konomien din, men det virker som om det er en stund siden du var p ferie i utlandet. Derfor har jeg et forsiktig forslag til deg: Hva om jeg bladde opp en pengesum, og subsidierte en koselig ferietur for deg og venninnen din, slik at dere fikk den gr, norske hverdagen litt p avstand? S kunne dere slappe av og la tankene vandre under palmegrener p en hvit strand mens vi andre mtte nye oss med iskaldt regn og sur novembervind her i nord.

Poenget er at livet er fullt av muligheter, og det er ingenting som tilsier at man er ndt til leve i en typisk A4-tilvrelse - om du har vrt suicidal i over halve livet ditt: Hva s? Du er 23, hvilket vil si at det kanskje er snakk om 11-12 r - en brkdel av hele livet ditt, om du vil leve det til du kan klappe oldebarna dine p hodet. Og er du sikker p at du ville fle det samme hvis du flyttet sammen med en indianerstamme i Amazonas, eller reiste til den andre siden av jordkloden, og bodde der i noen r, for s reise videre?

S nr du skriver "hva er vitsen med utsette det?" burde du tenke p det jeg har skrevet om livet, dden og angrefristen; s lenge du lever, har du alltid muligheten og friheten til velge om du vil ta livet ditt imorgen, eller om du vil gjre tusen andre ting du har muligheten til gjre. Nr man derimot dr for egen hnd, sier man frivillig farvel til denne friheten - som jeg skrev igr, er det omtrent like smart som rive i stykker passet, og flytte til Nord-Korea; man gir fra seg alle rettigheter man har mens man fortsatt er i live. Det er dt som gjr livet s verdifullt - hadde man snakket med folk som ligger for dden, og helt mot sin vilje m si farvel, hadde man blitt overrasket hvor hyt de verdsetter livet nr det gr mot slutten; det skulle ikke forundre meg om mang en mangemilliardr ville vre villig til gi alt vedkommende eier og har for bare kunne forlenge livet med en eneste dag eller en eneste time. Men man burde kanskje ha vrt ombord p Titanic for forst dette.

For vrig vet jeg ikke om du er kjent med hvordan folk som tar livet av seg med gass oppfrer seg nr det gr opp for dem at de faktisk holder p d - jeg vet ikke nyaktig hvor stort antall det er snakk om, men det er overraskende mange som angrer seg og bruker sine siste krefter til prve n frem til et vindu eller en dr. Derfor hper jeg at du tar deg god tid og tenker grundig over et s ufattelig viktig valg som selvmord tross alt er; s lenge du lever, har du alltid friheten til d. Men nr du frst er dd, har du null valgmuligheter lenger - det finnes ingen vei tilbake til livet. Derfor har man alt vinne p utsette ta livet sitt.

Synd at det i ettertid ikke er mulig snakke med folk som har begtt selvmord, og hre hva de mener om dette, men jeg skal love deg at om jeg hadde tatt livet av meg for senere f vite hva jeg hadde gtt glipp av - hva jeg kunne ftt oppleve om jeg hadde levd, hadde jeg angret som bare pokker. For den saks skyld kunne jeg godt vrt dd idag; jeg var nre ved d i en bilulykke som 13-ring, eller jeg kunne tatt livet av meg den gangen jeg nsket gjre det. Men hva ville jeg vinne ved fremskynde min egen dd? Ingen verdens ting - bortsett fra pfre andre smerte, ville jeg ha gtt glipp av alle mulighetene livet har gitt meg senere; for eksempel kunne jeg aldri ha skrevet dette om jeg hadde vrt dd n. I beste fall ville jeg ha vrt et hvilelst gjenferd som skremte vettet av tilfeldige forbipasserende i nattens mulm og mrke, fylt av evig anger over noe jeg aldri, aldri kunne gjre godt igjen.

Det kan vre vanskelig forst i og med at de fleste av oss tar dette som en selvflge, men hver dag i livet vrt er en gratis gave som vi fr uten mtte betale for den. Og vil man vite hvor mye denne gaven er verdt, kan man tenke p hva menneskene om bord i Titanic mtte ha flt da de s livbtene fjerne seg, og var klar over at deres egne liv holdt p g mot slutten. Mon tro om de ikke alle hadde vrt villige til gi absolutt alt bare for kunne skru tiden en eneste dag tilbake...?

Henrikke

27.11.2012 kl.23:17

Det er aldri for sent snu husk det <3

Tenker p deg <3

apologize

27.11.2012 kl.23:42

Det er rart, kroppene vres liker ikke dette vret, du eksemen og jeg gikta :p Vi trenger stabilt vr, egentlig trenger vi andre stabile ting ogs, men ja <3 Jeg ser enda for meg oss to, tror vi bare stikker av p en reise en gang jeg ;) Fritt for ha senga :D Jeg prver str glede og trygghet til deg! Takk for at du kom til meg, takk for at du er du! Takk for at du er mitt alt, virkelig <3 Du er mitt eneste lys, og du vet hvordan det er bo der jeg bor. Belive me, det er deg jeg kjemper for, oss! Fordi jeg tror, og hper - at vi fortjener noe mer enn dette! Bl! Savner deg alt og det har ikke gtt 2 timer engang... Jeg er lost uten deg! Skulle aldri latt deg dra, aldri! Vi hadde det jo egentlig ganske fint, overtrtte og fjsete - ja virkelig! Takk jenta mi, virkelig - takk <3 N skal jeg g p timen, jeg lover p alt jeg kan love p <3 Elsker deg s ekstremt mye! <3<3 Skulle nskt jeg kunne tatt vekk kaoset, tatt all din smerte - jeg skulle brt det hele! Jeg vil bare holde deg trygg for alltid, vre med deg alltid! For en ting som er sikkert og visst, det er at du er den besteste vennene jeg noen sinne kunne f og ha <3<3<3

ltme

28.11.2012 kl.14:09

Tenker snn p deg <3 <3

T

01.12.2012 kl.01:26

Brian: Dessverre fins det utrolig mange fantastiske mennesker som lider urettferdige skjebner. Dem som kjemper for f en dag til, mens de er gitt opp av alle leger. De som ligger for dden. Mennesker som er gode tvers igjennom, og har masse i gi til verden. Som verdsetter livet og skulle gitt alt for f flere dager p denne planeten.
Hadde jeg hatt muligheten, s skulle jeg gitt dem helsen min p sekundet. Jeg er utakknemlig. Jeg fortjener det ikke. Jeg skulle virkelig nske jeg kunne byttet. Ofret hplse meg, for redde en uskyldig sjel... Ingen hadde kranglet med meg da...

T

01.12.2012 kl.01:26

Henrikke: Men hva hvis det er enveiskjrt? :/
Tenker s p deg og vennen <3

T

01.12.2012 kl.01:31

apologize: Ja...er vel det at vi allerede er spass ustabile, at vi trenger noe vi kan regne med, et stabilt holdepunkt.. skulle virkelig nske jeg kunne vre litt mer stabil, for deg <3
Ja, egentlig s m vi det. S lenge jeg fr en dyne, kan ha med bestibest, s er det helt greit for meg :) Da kan du ha to senger om du vil...
Jeg er s glad for jeg har kidnappet deg i helgen! Det er s godt ha deg her vennen <3 Jeg elsker deg s hyt, og det vil aldri forandre seg. Du er alt <3 <3 <3

T

01.12.2012 kl.01:37

ltme: <3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv