hits

Hjertet mitt blør </3

Dette kan da ikke være normalt? Jeg savner besteste. Det er rundt tre timer siden hun dro, og jeg skal treffe henne igjen til tirsdag. Likevel er savnet så enormt. Knutene i magen og i brystet har strammet seg tettere og tettere i hele dag. Jeg vil aldri være uten henne. Da klarer jeg meg ikke. Du kan aldri dra fra meg...

Hele helgen har jeg vært med besteste. Jeg kidnappet henne hit fredag kveld og hun har sovet her helt til i dag. Er så godt å ha henne nær. Sitte å kose å holde hender på sofaen, mens vi ser barnefilmer eller bare snakker. Gå tur å sitte altfor lenge ute i kulden. Tulle med, sloss, mobbing og kiling. Le med. Sovne inntil...
Vi hadde vurderingssamtale i går. Den ble lang, vanskelig, vond, tung og tårevåt, det skal jeg ikke legge skjul på. Ja, jenta mi, jeg har vært (er) bekymret for deg. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for det, for jeg har valgt å ha deg i livet mitt. Hele deg. På godt og vondt, uansett hva. Og vet du, det er nok det lureste jeg noen gang har gjort! Jeg vet det er hardt for deg, og at dette er en lang og tøff vei. Bare husk at du er aldri alene. Jeg vil gå ved siden av deg å holde deg i hånden hele veien. Jeg vil alltid passe på deg og holde deg trygg. Vi skal klare dette. Dette og alt det andre drittet vi begge sliter med. Vi to, sammen, skal klare alt. Vi skal trosse oddsene og seire over mørket. Jeg kjemper for deg, ved siden av deg, med deg. Oss to, for alltid ♥

 

Når jeg ble alene kom uroen snikende sammen med savnet. Jeg tok en av de nye pillene. Kanskje litt unødvendig, men likegreit å teste litt. Gruer meg fryktelig mye til å sove ikveld, det må jeg innrømme. Ingen som stryker meg, ingen som synger nattasang, ingen som maser på at jeg må legge meg (så jeg kan svare "jammen jeg ligger jo!"), ingen besteste som er her. Hjertet mitt føles tomt, halvt.

Som sagt, dette kan da umulig være normalt..?

13 kommentarer

apologize

02.12.2012 kl.23:04

Jenta mi <3 Jeg aner ikke, for det føles ikke normalt litt engang.. Har jo aldri påstått at jeg, eller du er normale - men dette går utenfor dette område. For hva skal jeg si til dette? Det er virkelig kjempe rart, jada vi er jo rare begge to - men å savne deg før jeg har dratt, gråte fordi jeg ikke ser deg lenger, eller bare kan ta hånden din... Selv om jeg ser deg igjen på Tirsdag, det er 2 dager, 2 dager! Hjerte mitt blør, sjelen min gråter - uroen og djevelen har meg i sin hule hånd, de tynger meg så enormt. Tryggheten er borte. Det kjennes ut som halve meg har dratt med vinden, jeg tror det er fordi du mangler.. Ingen av oss kan dra, virkelig ikke! Hadde jeg bare forstått alt dette, men jeg gjør ikke det. Klarer meg faktisk ikke uten deg, sobrilen kan liksom gå å henge seg - finnes det en besteste pille mot alt som river i meg nå? Det hadde vært noe <3 Jeg vil ikke legge meg idag, jeg gruer meg - vet at kampen mot klokken går snart fra meg. Kampen for å holde det jeg lovde, tikker og river meg over ende. Men jeg har lovd deg, meg - oss <3 Så jeg skal holde det... Det er bare vondt å vite at jeg ikke har hånden din eller dine trygge armer rundt meg når det river som mest! Herregud så jeg savner deg.. Det er ikke morsomt litt engang :'( </3 Og at jeg sovnet med deg, det har aldri skjedd før - jeg pleier dytte alle bort. Ingen får liksom røre meg når jeg skal sove... Men med deg så forsvant jeg inn i søvnen uten å klare reagere engang! Du betyr alt for meg, ALT... Og du kan aldri dra fra meg, eller forsvinne for meg - ALDRI! Vi skal komme oss gjennom alt dritt, virkelig - så lenge vi har hendene til hverandre, så skal vi vandre gjennom tunnelen, gjennom mørket og frem til livet <3 Det vi vil og ønsker leve! <3 Den andre kampen, den som river i meg nå - den er jeg mer redd. Men jeg skal klare det, jeg skal det. Du skal ikke miste meg pga noe slikt, nei virkelig ikke. Jeg trodde, tror at jeg har kontroll. Men bekymringen din og dine alvors ord skremte meg.. De fikk hjerte mitt til å stoppe å slå en liten stund... Jeg vil virkelig ikke bekymre deg, jeg skal gjøre alt jeg kan, alt. Og jeg er glad for at du er her, jeg er her for deg på alle dager, lyse, grå og svarte <2 Fordi jeg elsker deg, virkelig elsker deg <3 Oss to, alltid - og sammen skal vi klare alt <3

MySecretsOfLife

02.12.2012 kl.23:50

vennen min det er ikke godt å lese at du savner henne sånn, men jeg skal love deg at det gjør det bare bedre å treffe henne igjen på tirsdag :) tror nokn hun savner deg også :) virker som om dere er ment for å passe på og bry dere om hverandre <3

Er her for deg vennen<3

.

03.12.2012 kl.08:59

http://www.youtube.com/watch?v=3rIs2S2WH7M

Hope

03.12.2012 kl.11:04

Høres ut som verdens beste venn <3 Skjønner godt du savner en så utrolig person.

T

03.12.2012 kl.19:34

apologize: Vi skal klare alt sammen vi to <3 For oss, og de som kommer etter... Sammen er vi sterke <3 Jeg elsker deg, alle dager, så mye mer enn du vet <3<3<3

T

03.12.2012 kl.19:36

MySecretsOfLife: Nåwwe! Så søtt skrevet <3 Ja, det var nok meningen at vi ble sendt til hverandre... <3
Hadde alle hatt så gode venner, hele tiden, da hadde det vært fred på jord, virkelig...
Takk, du er så god du. Er her for deg og <3

T

03.12.2012 kl.19:36

.: Fine sangen :)

T

03.12.2012 kl.19:37

Hope: Det er hun absolutt, er så takknemlig for at hun er i livet mitt...
<3

apologize

03.12.2012 kl.19:43

Det skal vi, uansett hvor crap og dritt dette er - så skal vi det! For vi skal holde sammen, alltid <3 Jeg tror ikke noen av oss skjønner hvor mye hver av oss elsker hverandre, det er så rart. For jeg skjønner det ikke selv... Jeg elsker deg, for evig og alltid <333

MySecretsOfLife

03.12.2012 kl.20:42

mhm, det hadde vært noe, ønsker fred på jord :) Takk<3<3

T

03.12.2012 kl.20:57

MySecretsOfLife: Hihi ja, det var det jeg sa til pappaen min at jeg ønska meg til jul... :)

T

03.12.2012 kl.21:46

apologize: Det er virkelig helt uforståelig. Jeg mente virkelig det jeg skrev isted, jeg tror jeg har elsket deg hele livet, bare at jeg ikke har visst det. Tror forresten jeg har savnet deg hele livet og, og da er det jo ikke så rart at det har blitt litt tomt og vondt inni meg...
Er så takknemlig for at jeg har funnet deg, sjelevennen miiiin <3

MySecretsOfLife

06.12.2012 kl.20:51

hehe :) håper du får det da :) <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv