hits

When will it ever end?

På vei til jobb. Litt sen, men jeg klarer ikke bry meg. Uroen bare skriker. Den blir bare værre og værre. Jeg er fanget. Fengslet i min egen kropp. Slipp meg ut! Vær så snill...

Tårene bare presser på... Ny pille? Vet ikke om jeg tørr. Vet ikke om det er noe vits. Vet ikke om noe er noe vits...

8 kommentarer

Veitjongen

06.12.2012 kl.08:18

Klem <3

apologize

06.12.2012 kl.09:08

Jenta mi <3 Skulle ønskt jeg bare kunne holde rundt deg, for evig og alltid <3

Hope

06.12.2012 kl.13:47

Vennen <3

Glad i deg <3 Aldri gi opp, uansett hva <3

Henrikke

06.12.2012 kl.15:36

Er ikke lett å bli fanget i sin egen kropp...

Tenker masse på deg og sender deg en stor klem <3

T

08.12.2012 kl.18:23

Veitjongen: <3<3<3

T

08.12.2012 kl.18:23

apologize: Gjør det <3

T

08.12.2012 kl.18:28

Hope: Glad i deg og, jeg prøver å ikke gjøre det <3

T

08.12.2012 kl.18:28

Henrikke: Takk vennen <3 Tenker masse på deg og! Klem <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv