hits

Sleeping my "life" away

Dro fra jobb litt tidligere enn jeg skulle i går. Orket ikke mer. Sovnet på sofaen i 4-tiden. Uten å ta ny pille. Våknet 11 på kvelden, så på klokka, snudde meg og sovnet igjen. Våknet for omtrent en halvtime siden. Jeg har ikke lyst å stå opp. Jeg vil ikke på jobb. jeg kjenner ingen uro, jeg bare vil ikke. Jeg vil ingenting.

Jeg skulle ikke vært her.

 

Treffe besteste igjen senere idag. Det blir godt. Hun er den eneste som holder meg her.
Snart er det ikke mer igjen...

8 kommentarer

apologize

07.12.2012 kl.08:14

Av og til føles det som en virkelig ikke skulle vært her, men det er nok slik - at en skal være her... Følelsen er reell, men som en "klok mann" sa engang til meg, hadde det ikke vært meningen at du skulle være i livet, så ville det skjedd en ulykke. Flyet ville styrtet mens du var ombord, båten ville sunket, bilen ville krasjet, huset ville brent ned osv osv... Han har nok rett, for jeg tror at ting egentlig er forut bestemt, selv om jeg hater det noe inderlig. Så skjer de dødsfallene som ikke går innenfor denne delen... Ja, noe sånt^^

Du var flink å komme deg avgårde selv om du ikke ville da vennen! Er stolt av deg! <3 Skulle ønske jeg også kunne sove alt vekk og forbi.. Av og til er det det greieste å gjøre...! <3

Blir fint å se deg igjen vennen <3 Selv om jeg hater at det bare er jeg som holder deg her, det skulle vært så mye mer... Skulle gitt deg så mye mer... <3 Og snart er det ikke mer? Jo, det skal være mer. Det skal det! Virkelig... Bare så du vet det! Er ikke noe annet som er greit, jeg vil være her med deg. Og jeg vil hjelpe og støtte deg alt jeg kan... Vil så at du skal klare dette, at ikke livet ditt skal gå forbi på denne måten, for jeg vil at du skal få lov å leve igjen, virkelig leve <3 Elsker deg! <3 Ser deg senere i dag :*

Hope

07.12.2012 kl.10:50

Jo, du skulle vært her! Du skal leve!! <3 <3

Marita

07.12.2012 kl.11:30

Det går denne vei for meg og: Jeg vil heller sove - alt er så mye lettere, jeg slipper jo å måtte leve 'for mye' på en måte..

<3

ltme

07.12.2012 kl.14:39

<3<3<3 Kos deg senere i dag, det fortjener du.

T

08.12.2012 kl.18:29

Hope: Helt ærlig, min tid rant ut det året jeg var 16... Men jeg er jo her enda <3

T

08.12.2012 kl.18:35

apologize: Jeg er her på overtid. Men kanskje det er det som er meningen? :/
Det føles slik, helt ærlig... Det er så vondt å skrive det, umulig og si, men jeg ser deg forsvinne. På både den ene og den andre måten. Jeg hater at jeg ikke kan gjøre noe, så noen ganger blir jeg skikkelig sint, på deg og på meg... Fordi det føltes så håpløst... Ja, du har vært flink når jeg er her, men jeg vet ikke... Jeg vet virkelig ikke.

Jeg elsker deg. For alltid, uansett. Husk det... <3<3<3

T

08.12.2012 kl.18:36

Marita: Håper det snur seg for deg <3

T

08.12.2012 kl.18:41

ltme: Håper du får en fin helg <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv