hits

Litt av en mandag...

Forferdelig dumme dagen. Etter å ha vært hos besteste fra fredag, dro jeg derfra i dag på formiddagen. Det var grusomt. Hadde ikke litt lyst å dra en gang. Tårene trillet lydløst på toget. Har vært så kvalm og svimmel i hele dag. Nå er jeg helt ustø. Sitter/ligger på sofaen og furter nå. Plutselig begynner jeg bare å hylgrine. Savner jenta mi! Begge hadde en grusom følelse før vi skiltes i dag. Er det siste gang vi ser hverandre? Tanken er så vond at jeg brekker meg. Det går ikke! Besteste kan aldri dra fra meg, det går faktisk ikke. Jeg er bare trygg med henne...

Dro rett til DPS time. Timen ble vond og vanskelig. Snakket om ting jeg virkelig hater å snakke om. Men, jeg hadde lovt besteste å ta det opp, jeg hadde lovt henne å være helt ærlig, så jeg var det. Jeg fortalte om hvordan jeg ikke kan se for meg 2013. Hvordan alt bare er svart. Hvordan jeg jeg ikke føler jeg har noe kontroll over det lenger Hvordan det føles som om valget alleredet er tatt, at jeg ikke kan forandre det, at det allerede er bestemt at jeg skal død før nyttår. Tiden renner ut. Mr. Psykolog ble jo såklart svært bekymret. "Hvordan kan jeg hjelpe deg? Er det noe jeg kan gjøre?" Jeg fikk mumlet "Jeg vet ikke". For jeg vet virkelig ikke. Fikk et A4 ark fullt av nummer jeg "bare måtte ringe". Jeg hadde en del av dem fra før. Det har ikke noe å si. Jeg kommer ikke til å ringe. Jeg klarer ikke. Jeg har ikke kriser, jeg lever i krise, som min kjære nissekusine sa. Hva skal jeg gjøre da? Hva skal jeg si?

Hold meg fast og ikke la meg gå, si det skal bli ok, at jeg er trygg ... hjelp meg ..!

Etterpå bare gråt og gråt jeg. Endte opp med å stå utenfor blokka jeg bodde i for over et år siden. Fiklet med nøklene og plutselig gikk det opp for meg at jeg ikke bor der lenger. Ikke savner jeg det heller. Der og da tok jeg en sjefsavgjørelse; jeg skal ikke på jobb i dag! Så istedenfor å dra rett på jobb, ble jeg gående å surre med besteste på telefonen. 

Har hatt skypedate med nissekusine i dag. Hun skal kanskje hjem i julen hun og! Det var gode nyheter på en dum dag... Var utrolig godt å se/høre henne igjen.
"Du har tatt av deg veldig mye! Vær forsiktig..." Jadajada. Det er mye å gå på. Jeg spiser masse, trener ikke, spyr ikke eller noe sånn heller Så sånn sett er jeg veldig forsiktig. Jeg tror bare kroppen min stabiliserer seg litt. 
"Sikker på du ikke bare skal sykemelde deg? Du sliter deg ut" Hmm...jeg burde vel. Men hvordan kan jeg? 

Ellers sitter jeg bare på sofaen og furter. Hører på Westlife, føles som jeg har kjærlighetssorg. Savner besteste så utrolig mye! Gruer meg fælt til å sove alene i natt. Savner tryggheten og varmen som bare fins når vi ligger tett og holder rundt. Herlighet, hva er det som skjer med oss to? Dette kan da umulig være normalt. 
Jeg elsker deg besteste. Vi er sjelevenner lenger enn for evig <3 

Tårene triller og triller...

6 kommentarer

Henrikke

10.12.2012 kl.20:33

Hørtes ikke ut som enveldig grei dag. Me trenger deg her i 2013 og 14 <3

Er her og tenker på deg<3

apologize

10.12.2012 kl.21:08

Vil så gjerne skrive så mye til deg, men jeg klarer ikke... Kroppen bare sjelver, jeg mangler deg, og det merker den så enormt sterkt. Men jeg håper at filmen jeg laget til deg, at den sier nok <3 Den fikk du jo nett isted, jeg håper den kan gi deg de ordene jeg nå ikke klarer få frem... Jeg vil alltid være her med deg, savner deg noe så enormt mye, alt er vondt... Bare å stå på soverommet å pakke bagen fikk tårene til å trille.. Savner deg, og jeg aner ikke hva som skjer.. Virkelig ikke...

Men en ting klarer jeg å si til deg, jeg elsker deg - og det vil jeg aldri stoppe med. Uansett <3 Og jeg drar ikke, ingen av oss kan dra. Vi skal vinne, sånn er det bare <3 Elsker deg <3

Lisa

11.12.2012 kl.00:45

Vet ikke hva jeg skal si akkurat nå, fordi ord blir for fattig i slike perioder. jeg føler med deg, ihvertfall<3

T

11.12.2012 kl.01:34

Lisa: Tusen takk, det betyr mye <3

T

11.12.2012 kl.01:38

apologize: Jeg kjenner hjertet ditt, så du trenger ikke si noe som helst. Kjærligheten vår skal overvinne dette, selv om jeg bare ser sort på alt om dagen... Når jeg holder deg igjen på fredag, så skal lyset ditt få skinne igjennom, og jeg skal få puste igjen <3
Savner deg så mye mer enn jeg trodde var mulig. Sender en sang til deg på face, den passer så fint...
"Wishing you were here by my side is all that I can do
My arms around my pillow at night, they should be holding you
Thought I was stronger, how could I know?, how could I know?
I can't take this much longer
It's so hard on my soul"

Elsker deg jenta mi <3<3<3

T

11.12.2012 kl.01:38

Henrikke: Nydelige deg <3<3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv