hits

I?m falling off, ain?t ever getting up

Trene bare triller og triller. Stadig vekk begynner de igjen. Er det ikke sprtt hvordan jeg savner noen s intenst, nr jeg s henne for omtrent akkurat tolv timer siden?

Jeg s at jeg glemte skrive noen ting i forrige innlegg. Det var s mye. S mye dumme tanker som bare surrer. Mr. Psykolog vil vi skal snakke litt om hvordan jeg kan prve kontrollere tankene mine neste timen. Hvordan jeg kan hndtere dem best mulig nr de kommer. Problemet er bare at de kommer ikke, de er der hele tiden. Mrket bare surrer og surrer. Enten jeg vier det oppmerksomhet eller ikke. Det bare er der og rtner meg fra innsiden. Jeg har ingen kontroll over tankene mine. Og spass mye har jeg tenkt gjennom livet mitt, at jeg neppe kommer til f det.

Alle spr meg hva jeg vil hele tiden. Jeg vil ikke svare p det. De vil ikke hre svaret. Da blir de bare sinte. Eller oppgitte. Eller skuffet. De skjnner ikke. Jeg vil ikke vre her. Jeg sa det til Mr. Psykolog i dag, rett ut, at jeg lenge har flt at jeg bare lever for andre. "For helt rlig, det er ingenting i meg som har lyst til leve." Setningen var s klar og tydelig. Den slo luften litt ut av meg. Fler jeg det virkelig snn? Kanskje jeg er litt mer alvorlig enn jeg frykter.
Han sier hele tiden at han fler jeg er veldig todelt. Nei, tror du ... Tror du jeg bde ber hjelp, og planlegger flere mter dd p, hvis jeg ikke er todelt? Jeg vet jo hva han mener. Men jeg blir s sliten av snakke s rlig om dden. Det er srt og privat. Jeg blir alltid s redd for si for mye.

Planlegging av ny time: "Nr har du tid neste uke da?" sa han. Neste uke.Skulle vel helst hatt en i morgen. Jeg fler meg srdeles lite stabil om dagen.Men det sa jeg jo ikke. Han spurte nr jeg hadde tid neste uke. "S fort som mulig," svarte jeg. "Da ses vi mandag om en uke." S fikk jeg det kjente alvorlig bekymrede blikket (som jeg hater). Det som prver forsikre seg om at jeg er her til neste uke. "M-m.."

- Gr det bra?
"Nei"

Da jeg ringte besteste etter timen, s grt jeg og sa at jeg ikke ville tilbake til DPS igjen. Det er ikke helt sant. Men akkurat der villle jeg virkelig ikke det. Jeg var s sliten. Timen tok s mye av meg. Mrket fikk s stor plass. Jeg ringte besteste for bekjempe alle impulsene som kom.
Kjp flere piller. Ta alt av piller du fr tak i. Kjp kniver. Kutt deg. Stikk av. Forsvinn.Dd.
Lalala...alltid like hyggelig g surre rundt i hodet mitt. Faen. Det er alt jeg har si. Jeg er trygg da. Eller, trygg og trygg. Jeg er i live.

Skrive under p overlevelsespakt med besteste.
Vi skal komme oss levende gjennom jul og nyttr.
Hvordan i all verden skal jeg klare holde det?
Virkelig, jeg lurer...

5 kommentarer

apologize

11.12.2012 kl.09:40

Jeg m bare skrive fort n jenta mi, siden jeg burde vrt gtt. Ehm, ja....

Jeg vet vennen, og jeg kjenner p hele kroppen min at du ikke klarer holde det... Og uansett s er det ikke riktig at du skal sitte igjen i dette dritt livet pga meg, det kjennes ikke godt det heller.. S jeg blir ikke enig med meg selv, heller tvert i mot. Kan ikke slippe deg fri, men jeg kan dra slik at du blir fri. Nei s kommer en dit at du ikke kan heller.. Hva skal vi gjre? Jeg har ingen ideer, skulle nskt jeg hadde det... Skulle nskt jeg kunne hjelpe deg, virkelig! At du kunne tatt imot en innleggelse, jeg sier ikke at det forandrer alt, men jeg hper. For jeg hper for deg og det vil jeg alltid gjre.. Vil bare blse bort all din smerte, alt det mrke - jeg vil at du skal fle deg fri i livet. Ikke i dden, dden er ingen frihet, dden er fangenskap. Vi aner ikke, tenk om neste del er enda verre? Tenk om vi blir igjen her p jorden, som en dd en... Der alt er vondt og en ikke kan gjre noe? Ikke det at jeg frykter dden akkurat... Heller omvendt... Men vr s snill jenta mi, hva skal jeg gjre uten deg? Sjelevennene min, hjerte vennen min? Livet mitt, mitt alt? Skulle nske du forstod hvor hyt jeg elsker deg, og hvor verdifull og betydningsfull du er for meg! Skulle nske jeg kunne holde deg trygg for alltid, at smilet mitt kunne f mrke til fryse bort... Jeg ser du forsvinner, jeg ser du drar snart fra meg - og jeg str her hjelpesls og kan ikke gjre noe... Flykte? Det er vel det eneste jeg kan gjre... Jeg vil at du skal vre trygg, ikke bare leve. vre trygg er s mye mer enn bare leve. Elsker deg, forstr du det? Trenger deg, slik som jorden ikke klarer seg uten solen og mnen... Virkelig, jeg trenger deg. Jeg er bare halv uten deg vedsiden av meg, hva er igjen om du ikke lever lenger? Da er jeg ingenting, da spiser djevelen meg opp og jeg kommer etter.. Det er stygt si, ja jeg er slem.. Men jeg har lovd ikke lyve til deg, s da fr du sannheten....

Bare husk, jeg elsker deg <3 Ringer deg senere - love deg det! Stay safe honey okei? <3

Hope

11.12.2012 kl.14:20

Du er sterk <3 <3 Det er helt grusomt se at du har det s vondt :( nydelige deg skulle nske du hadde det bra! <3

T

12.12.2012 kl.14:54

Hope: <3<3<3 Trene triller...skulle nske du hadde det bra du og vennen! <3<3<3

T

12.12.2012 kl.14:57

apologize: Jeg hater at du kjenner det...jeg hater at jeg fler det slik...for det siste jeg vil er dra fra deg! (nest etter at du drar fra meg, vel og merke..!!)
Jeg lover prve mitt aller aller beste for holde det. Kan ikke du hjelpe meg skrive litt til psykologen? Vi kan gjre det p fredag..for jeg vet ikke om jeg klarer det alene... Du er verdens aller beste, vet du det? <3 Sttten fra deg, ha deg i livet mitt...det er virkelig alt for meg <3
Du kan aldri dra fra meg. Ikke for noen grunn, noen gang. Ikke med vilje eller uhell. Beklager, men det er faktisk ikke aktuelt. Det er ikke en mulighet du har. Snn er det bare. Du er altfor verdifull. Kjreste skatten min <3 Jeg elsker deg for lenger enn for evig <3<3<3

apologize

12.12.2012 kl.22:02

Jeg skal s klart hjelpe deg med skrive til psykologen! Du til psykologen og jeg til behandleren, det skrivet jeg skal levere fr jeg drar vekk! Viss jeg ikke skal ha muligheten til det, s skal ikke du heller det - rettferdig skal det vre! Sdets tenk! *Se strengt p* Ville skrevet s mye tilbake, men ordene finnes i hjerte ditt, aldri glem det <3 Elsker deg hyere enn himmelen <3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv