hits

I?m falling off, ain?t ever getting up

Tårene bare triller og triller. Stadig vekk begynner de igjen. Er det ikke sprøtt hvordan jeg savner noen så intenst, når jeg så henne for omtrent akkurat tolv timer siden?

Jeg så at jeg glemte å skrive noen ting i forrige innlegg. Det var så mye. Så mye dumme tanker som bare surrer. Mr. Psykolog vil vi skal snakke litt om hvordan jeg kan prøve å kontrollere tankene mine neste timen. Hvordan jeg kan håndtere dem best mulig når de kommer. Problemet er bare at de kommer ikke, de er der hele tiden. Mørket bare surrer og surrer. Enten jeg vier det oppmerksomhet eller ikke. Det bare er der og råtner meg fra innsiden. Jeg har ingen kontroll over tankene mine. Og såpass mye har jeg tenkt gjennom livet mitt, at jeg neppe kommer til å få det. 

Alle spør meg hva jeg vil hele tiden. Jeg vil ikke svare på det. De vil ikke høre svaret. Da blir de bare sinte. Eller oppgitte. Eller skuffet. De skjønner ikke. Jeg vil ikke være her. Jeg sa det til Mr. Psykolog i dag, rett ut, at jeg lenge har følt at jeg bare lever for andre. "For helt ærlig, det er ingenting i meg som har lyst til å leve." Setningen var så klar og tydelig. Den slo luften litt ut av meg. Føler jeg det virkelig sånn? Kanskje jeg er litt mer alvorlig enn jeg frykter. 
Han sier hele tiden at han føler jeg er veldig todelt. Nei, tror du ... Tror du jeg både ber hjelp, og planlegger flere måter å død på, hvis jeg ikke er todelt? Jeg vet jo hva han mener. Men jeg blir så sliten av å snakke så ærlig om døden. Det er sårt og privat. Jeg blir alltid så redd for å si for mye.

Planlegging av ny time: "Når har du tid neste uke da?" sa han. Neste uke. Skulle vel helst hatt en i morgen. Jeg føler meg særdeles lite stabil om dagen. Men det sa jeg jo ikke. Han spurte når jeg hadde tid neste uke. "Så fort som mulig," svarte jeg. "Da ses vi mandag om en uke." Så fikk jeg det kjente alvorlig bekymrede blikket (som jeg hater). Det som prøver å forsikre seg om at jeg er her til neste uke. "M-m.."

- Går det bra?
"Nei"

Da jeg ringte besteste etter timen, så gråt jeg og sa at jeg ikke ville tilbake til DPS igjen. Det er ikke helt sant. Men akkurat der villle jeg virkelig ikke det. Jeg var så sliten. Timen tok så mye av meg. Mørket fikk så stor plass. Jeg ringte besteste for å bekjempe alle impulsene som kom.
Kjøp flere piller. Ta alt av piller du får tak i. Kjøp kniver. Kutt deg. Stikk av. Forsvinn. Død.
Lalala...alltid like hyggelig å gå å surre rundt i hodet mitt. Faen. Det er alt jeg har å si. Jeg er trygg da. Eller, trygg og trygg. Jeg er i live. 

Skrive under på overlevelsespakt med besteste.
Vi skal komme oss levende gjennom jul og nyttår.
Hvordan i all verden skal jeg klare å holde det?
Virkelig, jeg lurer...

 

 

5 kommentarer

apologize

11.12.2012 kl.09:40

Jeg må bare skrive fort nå jenta mi, siden jeg burde vært gått. Ehm, ja....

Jeg vet vennen, og jeg kjenner på hele kroppen min at du ikke klarer å holde det... Og uansett så er det ikke riktig at du skal sitte igjen i dette dritt livet pga meg, det kjennes ikke godt det heller.. Så jeg blir ikke enig med meg selv, heller tvert i mot. Kan ikke slippe deg fri, men jeg kan dra slik at du blir fri. Nei så kommer en dit at du ikke kan heller.. Hva skal vi gjøre? Jeg har ingen ideer, skulle ønskt jeg hadde det... Skulle ønskt jeg kunne hjelpe deg, virkelig! At du kunne tatt imot en innleggelse, jeg sier ikke at det forandrer alt, men jeg håper. For jeg håper for deg og det vil jeg alltid gjøre.. Vil bare blåse bort all din smerte, alt det mørke - jeg vil at du skal føle deg fri i livet. Ikke i døden, døden er ingen frihet, døden er fangenskap. Vi aner ikke, tenk om neste del er enda verre? Tenk om vi blir igjen her på jorden, som en død en... Der alt er vondt og en ikke kan gjøre noe? Ikke det at jeg frykter døden akkurat... Heller omvendt... Men vær så snill jenta mi, hva skal jeg gjøre uten deg? Sjelevennene min, hjerte vennen min? Livet mitt, mitt alt? Skulle ønske du forstod hvor høyt jeg elsker deg, og hvor verdifull og betydningsfull du er for meg! Skulle ønske jeg kunne holde deg trygg for alltid, at smilet mitt kunne få mørke til å fryse bort... Jeg ser du forsvinner, jeg ser du drar snart fra meg - og jeg står her hjelpesløs og kan ikke gjøre noe... Flykte? Det er vel det eneste jeg kan gjøre... Jeg vil at du skal være trygg, ikke bare leve. Å være trygg er så mye mer enn å bare leve. Elsker deg, forstår du det? Trenger deg, slik som jorden ikke klarer seg uten solen og månen... Virkelig, jeg trenger deg. Jeg er bare halv uten deg vedsiden av meg, hva er igjen om du ikke lever lenger? Da er jeg ingenting, da spiser djevelen meg opp og jeg kommer etter.. Det er stygt å si, ja jeg er slem.. Men jeg har lovd å ikke lyve til deg, så da får du sannheten....

Bare husk, jeg elsker deg <3 Ringer deg senere - love deg det! Stay safe honey okei? <3

Hope

11.12.2012 kl.14:20

Du er sterk <3 <3 Det er helt grusomt å se at du har det så vondt :( nydelige deg skulle ønske du hadde det bra! <3

T

12.12.2012 kl.14:54

Hope: <3<3<3 Tårene triller...skulle ønske du hadde det bra du og vennen! <3<3<3

T

12.12.2012 kl.14:57

apologize: Jeg hater at du kjenner det...jeg hater at jeg føler det slik...for det siste jeg vil er å dra fra deg! (nest etter at du drar fra meg, vel og merke..!!)
Jeg lover å prøve mitt aller aller beste for å holde det. Kan ikke du hjelpe meg å skrive litt til psykologen? Vi kan gjøre det på fredag..for jeg vet ikke om jeg klarer det alene... Du er verdens aller beste, vet du det? <3 Støtten fra deg, å ha deg i livet mitt...det er virkelig alt for meg <3
Du kan aldri dra fra meg. Ikke for noen grunn, noen gang. Ikke med vilje eller uhell. Beklager, men det er faktisk ikke aktuelt. Det er ikke en mulighet du har. Sånn er det bare. Du er altfor verdifull. Kjæreste skatten min <3 Jeg elsker deg for lenger enn for evig <3<3<3

apologize

12.12.2012 kl.22:02

Jeg skal så klart hjelpe deg med å skrive til psykologen! Du til psykologen og jeg til behandleren, det skrivet jeg skal levere før jeg drar vekk! Viss jeg ikke skal ha muligheten til det, så skal ikke du heller det - rettferdig skal det være! Sådetså tenk! *Se strengt på* Ville skrevet så mye tilbake, men ordene finnes i hjerte ditt, aldri glem det <3 Elsker deg høyere enn himmelen <3<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv