hits

Dager som ikke funker

Jeg hater at sår gror. Det er da skadetrangen kommer. Jeg har lite av det, jeg er heldig sånn sett. Men selv mange år før jeg begynte med kuttingen har jeg hatt et behov for å ha sår. Jeg føler meg sær.
Det kan ikke være normalt og ha en trang til å ha sår på kroppen. Likevel har det lenge har vært en slags trygghet, fra jeg var 2-3 år.
Sårene mine gror igjen, som vanlig. Jeg hater arrene. Huden min krangler. Jeg hater kroppen min. 

Til noe helt annet: Jeg har vært flink og byttet fastlege i dag. Så fra 1.1 neste år (årstallet ble visst umulig å skrive), så har jeg ny lege.
Snart er det dusj, og så skal jeg prøve å komme meg ut å få handlet litt julegaver, før det er middag med folk fra jobb i kveld. Jeg har bestemt at det skal bli koselig. Selv om kvalmen og svimmelheten fortsatt har et sterkt nærvær. Smile, just fake it, maybe someday you'll make it...

Julegaver. Stress. I år gir jeg bare til foreldrene mine, søstrene mine og niesen min. Men, hva i all verden skal de få? De ønsker seg ikke noe,de har alt de trenger og mere til... Noen som har noen idèer?
Jeg ønsker meg disney-filmer. 

Jeg hører enda på masse Westlife sanger. Det føles som jeg har kjærlighetssorg, eller bare er veldig forelsket, eller jeg vet ikke. Dette er ikke helt normalt.
Jeg savner besteste! Sånn hvis jeg ikke hadde nevnt det fra før av. Skulle kidnappet henne til loftet mitt igjen. Henne og strongenough! Gode, vakre jentene mine... Så skulle vi hatt vurderingssamtaler daglig, for det er nødvendig, selv om det er slitsomt. Og så kunne vi sett julefilmer og disneyfilmer og gjemt oss bort fra verden. Jeg syns det hørtes ut som en god idè. 

I går gikk ikke så bra. Jeg var så lur og tok to av pillene. Dumme pillene, jeg tror ikke jeg tåler de. En kort tur, et bad og så rakk jeg såvidt å få på meg morgenkåpa får jeg snublet inn i stua. Dette var vel i syv-åtte tiden på kvelden. "Nå besvimer jeg" tenkte jeg, og så falt jeg om på sengen. Klokka 9 på morgenen våknet jeg. Oida, var det dumt? Nei, det går ikke så bra om dagen. Det føles ikke riktig...

 

I don't ever wanna lose you
Love of my life

I don't wanna leave you

Still I feel you disappearing
Love of my life
Still I fear I'm going away 

3 kommentarer

strongenough

12.12.2012 kl.22:03

åh, aldri har det hørt så bra ut å bli kidnappet <3

stå på, gullet, jeg heier på deg <3

apologize

12.12.2012 kl.23:46

Kidnapping er fint det, har en sånn plan om å kidnappe både meg og besteste til varmen først, så til familiene våres som er spredt litt rundt om...

åsså kinoer med lille niese i frebruar...! Lovd mye

Og den kidnappingen hun arbeider med er veldig fin, koselig på lofte <3

ee

heier s¨ååååå på deg nydelige dantasdtisk

T

14.12.2012 kl.19:18

strongenough: Vi skal få ordnet det slik at du blir kidnappet hit til lofte en gang :)
Takk vennen, du betyr så mye <3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv