hits

De sier så...

"Ikke gi opp"
"Vil ikke miste deg"
" Du må ikke bli borte"
- Nei de sier så...

Folk sier så mye rart. Ordene treffer meg ikke lenger.
De går bare rett igjennom. Som om jeg ikke engang er her mer. 
Jeg er et spøkelse.

Jeg får komme meg gjennom julen. Så får det gå som det går. Det er ikke noe å bekymre seg over, jeg har ingen planer. Jeg blir vel å være her for fuckings alltid. Jeg bare lyver. Dette går jo ikke, jeg ser jo det. 

Jeg vil slutte på jobb. Jeg trives ikke lenger. Det føles så tragisk å si det, men jobben min, som før var et fristed, er blitt en belastning. En tung belastning. Som en enorm kampestein. Den er i hælene mine hele tiden. Jager meg, helt til jeg kommer meg på jobb. Da knuser den meg.
Men jeg skal ikke si opp. Det er ikke noe vits i uansett. Jeg skal bare forsvinne derfra, sakte men sikkert, slik jeg forsvinner fra alt annet.
Jeg klarer ikke mer. 

Jeg må bare få ut tankene mine. Jeg blir helt gal. Jeg klarer ikke ha det sånn her lenger. Virkelig, det går ikke.
Alt legger seg til rette for at mørket skal sluke meg. Jeg har ingen kontroll. Jeg får ikke gjort noe.
Alle rundt meg sier at jeg må bli, men jeg blir bare dyttet mer og mer mot å dra.
Hva skal jeg gjøre da?

Alt i meg stopper, mørket jobber mot slutten.
Dere sier jeg må fortsette, men kan noen fortelle meg hvordan?!

8 kommentarer

Nukalou

14.12.2012 kl.02:13

Jeg drar til USA snart for å finne lykken. Høres klisje ut ja. Men det er min måte å fortsette på. Bli med meg da vel. Noen ganger trenger vi å begynne på nytt rett og slett. Alle har lov til å begynne på nytt. Du også.

Nukalou

14.12.2012 kl.02:19

en ting til. gå inn på bloggen min og se meg inn i øynene (på bildet) hva sier de deg?

Aldri gi opp. Aldri forsvinn.

Hope

14.12.2012 kl.11:04

Skjønner du føler det ikke er noe håp :/ Men tro meg! Det er virkelig det! Men det er vanskelig å se det når man er så langt nede. Glad i deg <3

apologize

14.12.2012 kl.11:52

Jenta mi, jeg elsker deg! <3 Hadde jeg ikke trodd på deg, hatt håp for deg - så hadde jeg aldri prøvd å holde deg igjen. Virkelig ikke. Men jeg holder deg igjen, for du er livet mitt. Uten deg er jeg borte. Virkelig borte. Forstår du det? Forstår du det at det er kun meg og deg som finnes i verden min lenger? Oss, djevelen, ildsaksa og døden... Hvem skal være sterkest? Herregud jenta mi, jeg finner ikke ordene.. Virkelig ikke... Enda en natt uten skikkelig søvn, mareritt og døds angst... Jeg er fanget, virkelig fanget... Dør du, så dør jeg! og det vet du, ja jeg er slem. Du vet også at jeg ikke helt klarer stå igjen her,fordi jeg vet at plutselig er du borte! Jenta mi, vi må skrive til psykologen. Jeg skal gjøre alt jeg kan, for deg, for oss! Du skal ikke gi opp, hvordan du skal klare deg det vet jeg ikke enda. Men du skal få hele min kjærlighet, omsorg, støtte og hele hjerte mitt <3 Kunne jeg, skulle jeg holdt deg for evig og alltid, aldri sluppet taket! Du betyr alt for meg, er det rart at jeg elsker deg? Jeg mener, hadde alt vært annerledes så hadde jeg dradd med deg til Hawai, ligget i hengekøye under palmesus - for jeg vil bare være med deg. Det er bare du som finnes rundt meg og i meg! Bare du! På alle dine dager! <3 Du kan ikke dra fra meg, ingen deg ingen meg... Jeg gjor personalet skeptisk idag, unnskyld </3 Vil bare være nær deg, holde deg - for evig og alltid! <3

T

14.12.2012 kl.18:57

apologize: Jada, vi skal klare det... Jeg holder meg jo her for deg... Alt for deg vet du vennen <3
Åwwe! akkurat nå klarer jeg ikke tenke, jeg som liksom skulle svare så fornuftig... men hjertet mitt ble plutselig så lett og fylt med kjærlighet...du er jo her nå! <3
Jeg elsker deg virkelig, mer enn noe annet <3<3<3

T

14.12.2012 kl.18:57

Hope: Jeg får vel bare tro det da vennen... Glad i deg og <3

T

14.12.2012 kl.18:58

Nukalou: *tear* jeg prøver ... <3

T

14.12.2012 kl.18:59

Nukalou: Så koselig! Jeg ser tankegangen din, men jeg har gjort lignende ting mange ganger uten at jeg kommer meg noe sted likevel. Håper det blir bra for deg :)

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv