hits

Surrounded

Det er over alt. Jeg har holdt meg unna det. Jeg har prøvd mitt beste iallefall. I så mange år. Det blir vanskeligere og vanskeligere. Fristelsene dukker stadig opp. Jeg føler meg omringet. Jeg blir paranoid. Bare at det er ikke paranoia, for det er rundt meg, hele tiden. Over alt. Jeg slipper aldri unna. Det sliter meg helt ut. Det skremmer meg. Jeg er så var for det. Det gjør meg så liten og svak. Jeg føler meg som verdens mest egoistiske person som tenker dette men;
"Er det ingen som kan se hvordan dette går utover meg?"
(Og ja, jeg vet det ikke direkte har noe med meg å gjøre. Det handler ikke om meg. Likevel blir det sånn..)

Gamle godt fortrengte følelser skylder over meg. Lå sammenkrøllet på sofaen og gråt. Jeg tenker så på det. På hvor lett det er. På hvor mye mer komplisert det blir i jula. Folk rundt meg hele tiden. Måltider sammen med alle. Konstant overvåkning. Heldigvis er det ingen som ser etter. De syns jo bare det er bra, på tide. Faen. Nei. Jo. Pillene må bli med. Pluss en ekstra pakke, bare for sikkerhetsskyld. Nei! Jo! Jeg takler ikke dette. Jeg har aldri taklet dette. Sprøtt hvor ekstremt lett påvirkelig jeg er på akkurat det punktet. Ser ikke frem til denne natten. Ingenting er naturlig. Og jeg føler meg omringet.

 

Ps: Jeg er trygg, men jeg kan ikke si at jeg er frisk...

2 kommentarer

apologize

17.12.2012 kl.20:49

Lille lille vennen min, jeg ser at det går ekstremt innover deg og påvirker deg... :'( Det er vel litt av grunnen at jeg prøver så hardt for deg... Akkurat angående det området, bare for å ikke si hva det gjelder, så vet jeg du forstår hva jeg mener... Det er normalt at det går inn i livet til dem som får det nært en, og du har uheldigvis vært en av de som har fått det altfor mye og altfor nært deg, skulle så ønskt du slapp det. Og at du ikke begynte på samme vise... Kjære lille hjerte mitt, jeg ser dine følelser midt oppi dette... Og jeg forstår hvordan det føltes når du kom til det du kom til idag, jeg skulle så ønskt jeg kunne holdt rundt deg, beskyttet deg i natten og aldri aldri vært en av de som utsatte deg for noe av det du nå beskriver... Jeg føler meg så fæl, du hadde hatt det bedre uten meg, for du fortjener ikke enda en som sliter på det vise, som drar deg inn i den karusellen som virkelig ikke er den letteste å komme seg av igjen, hvertfall ikke den delen av de to som du beskriver på slutten der... Lille lille engelen min, jeg skulle ønske jeg kunne skjermet deg for alt som kommer fra det ytre, og ditt indre.. Du betyr alt for meg, aldri aldri glem at jeg elsker deg! <3

Hater å lese siste rest, hater at det er slik det er... Kjære kjære lille skatten min, jeg skulle så ønskt jeg kunne vært der og hjelpt deg gjennom natten din! Og bare slik at du vet det, selv om du ikke sier ting direkte til meg lenger, så er det så mye jeg ser som du skjuler inne i ditt indre... Tenker på deg! <3

Henrikke

17.12.2012 kl.20:53

<3

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv